Design bloggen

Blogg #21 – Ibsen og grønn omstilling kan et eller annet…

30 år i Skien – Henrik Ibsens fødeby – har da satt sine spor. Vet han ikke er så populær her i byen – men han kan altså et eller annet. Det han sa … treffer stadig – og er relevant også idag!

Denne uke kjører Industriuka i Grenland – et veldig bra initiativ – og i den forbindelse var jeg på et arrangement på Ælvespeilet i Porsgrunn igår “Om mennesket, grønn industri og Henrik Ibsen”. I første omgang kanskje en litt underlig eller overraskende vinkling på noe så industriellt, lovstyrt og forretningsmessigt – og så kan Ibsen sette det i perspektiv allikevel.

Det begynt med opplesing av utdrag av 3 Ibsen stykker – Vildanden, En folkefjende og Brandt.

Vildanden med det kjente uttrykk – “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme“. Hvor ofte er det ikke sant, at vi går og tror på noe selvom det ikke er sandt – og kanskje er vi nødtil det. Nå tenker jeg på fx. avfallssortering – vi vet jo godt at det ikke helt funker – men vi føler vi gjør en god gjerning for miljøet og planeten. Og kanskje vi bare må tro på det for å komme igang og få det til å fungere – for ellers kommer vi i hvertfall ikke til å lykkes med den grønne omstilling.

Dr. Stockmann har jeg stiftet bekjentskap med mange gange i min tid her i Skien. Dr. Stockmann flasken som jeg designede for Skien kommune – og som ble delt ut til alle barn for å få dem til å drikke vann isteden for så mye annet. På Handelstorget den spesialdesignet Stockmann krana som fyller akkurat 1/2 liter i flasken når man er på tur.

For Dr. Stockmann kjempet for rent vann – og som symbol på kveldens arrangement – turde stå opp og si hva han så. Sådanne trenger vi for å skape endring i verden.

Bærekraft oppsummeres jo i de 3 bunnlinier – profit, people, planet – eller på skandinavisk – virksomhet, samfunn, miljø. Derfor var det riktig godt at Ibsen ble trukket inn i denne sammenheng – for det virker som om menneskene blir sett på som et problem – som man må styre via lovgivning eller unge mennesker blir redde for fremtiden eller folk vil ikke ha endringer, i hvert fall ikke betale for dem. Men slik jeg ser det, er det i menneskene mulighetene ligger – hvis vi vil og forstår å trekke i samme retning – er det oss som kan skape forandringene. Tenk bare på alle flyene som stod stille under pandemien – og man for første gang på årtier kunne se Himalaya fra Nordindia. Vi kan, hvis vi vil – også globalt.

Mulighetene ligger i hvordan vi får de 3 fokusområder til å spille sammen – bedrifter som bidrar inn i samfunnet så det blir bærekraftig både i forhold til miljø og profit. For klart vi kan ikke leve av kjærlighet og kildevann alene.

Et lille tenkt eksempel på en slik symbiose: Grenland – det ble nevnt at vi har Norges mest forurensede luft – og det betyr astma, lunge og hjertesykdomme ++. Problemet skyldes ikke industrien men trafikk. Hvordan kan vi snu det hele på hodet – ikke ved å straffe med bomstasjoner – men ved å få folk til å bidra – men “grønne lunger” – plante, gå, sykle (ikke bare elektrisk). Fordi vi vil være med til å skape et bedre miljø her vi bor – og profit’en – hvor ligger den – kanskje i mere levende byer, fordi de er mere spennende grønne, vi kommer ikke så langt gående eller på sykkel – bruker nærmiljøet – trenger butikker der vi bor.

Min idé er ikke gjennomtenkt – men det finnes så mange muligheter, hvis vi bare vil – vi må inn og få kommunikert og satt bilder på våre drømme. Der kan kulturen og Ibsen noe – som Dr. Stockmann og hans vilje til endring.

Et lille hjertesukk – også sett i treklangen av de 3 bunnlinjer – jeg forstår ikke hvorfor kulturen er så presset – det er kreativiteten som gir glede og overskudd til å se nye ting. Tenk bare på hvor mange mennesker som hører på musikk hver dag – og hva det gjør med dem.

Ja ham Ibsen han kan sette ting igang … selv på en mandagskveld.

Dr Stockmann – flaske og vannkran design for Skien kommune
Dr Stockmann – flaske og vannkran design for Skien kommune

Blogg #20 – fortsetter min reisebeskrivelse fra 3 i en uke-turen…

Mitt annet stopp var i Malmø – på Interreg ÖKS – ja det lyder rart – men det er EU midler som regionene rundt Øresund, Kattegat og Skagerak i Danmark, Norge og Sverige – kan søke på. Det kan jo ikke passe bedre – fra Sjælland til Telemark.

Må si det var en deilig følelse bare å kunne sette seg på toget over broen og så være med der det skjer. Jeg blir så glad når vi skandinaver møtes – tror på at vi kan mere sammen enn hver for oss. Og det var akkurat det det handlet om. Det skulle være prosjekter med aktører fra minimum 2 av landene – og man skulle kunne få noe til sammen, man ikke ville kunne få til alene.

På denne dag representerte jeg Norske Designere – og det kommer vel ikke komme bak på noen at jeg som brenner for bærekraft og design – hadde et prosjekt med i lommen om å løfte kompetansen om sirkulær økonomi blant skandinaviske designere. Jeg kjenner jo best de norske og danske designere, og ser hvor forskjellig fokus og kompetanse vi har. Tenke seg hva vi kan få til sammen hvis vi samarbeider, for de helt riktige produkter, produsert på den riktige måte av de riktige materialer – som kan brukes og gjenbrukes om og om igjen…

Jeg fikk noen gode kontakter og en tilbakemelding om at det var et meget interessant prosjekt. Men det må flere aktører med hvis det skal lykkes … så veien blir enda til.

Siste arrangement var tilbake på Lokomotiv værkstedet i København – på Trend og Tradition. En mindre møbelmesse – og skal si det var gang i den. Jeg har vært på den flere gange før – men dette var publikums rekord, og det var virkelig kommet fokus på bærekraft siden sist.

Alle skulle fortelle om hvor bærekraftige deres møbler var – og ja, det var en del green washing ute å gå. Det hjelper ikke bare å si at man har et produkt laget av gjenbruksplast – hvis man ikke har tenkt bærekraft inn i hele bedriften – det er en grunn til det heter people – planet – profit. Må jo si at det var noen produkter som jeg ikke helt så vitsen i – lett nedbrytelige oppbevaringsbokse … er det ikke nettopp meningen de skal ta vare på tingene indeni. De hadde kanskje funket bedre til frukt eller grønnsaker og kunne komposteres etterpå?
Eller når materialer som egentlig er resirkulerbare blir blandet sammen med noe – og dermed ikke er det i neste runde – er det så bærekraftig – som fx kaffegrut og resirkulert plast? Jeg vet ikke – det er så utrolig mange nyanser. Men det er helt super at det er kommet et sådan fokus – vi må begynne et sted.

Målbar var spennende – et scanningsverktøy av produkters C02-e avtrykk – så man lett kan se påvirkningen gjennom produktets livssyklus. Godt å se et brukervennlig dokumenteringsverktøy – for det er jo en av utfordringene enda – hvordan måler og sammenligner vi.

Pluss så mye mer – ikke minst å møte gamle designvenner og studiekammerater – det er alltid godt å være hjemme i København.

Målbar – CO2 påvirkning av forskjellige tekstiler.

Blogg #19 – verden er kommet igang igjen…

Ja, det skal være sikkert – virker som de 2 siste års avlysninger skal tas igjen her i mai måned.

3 super interessante arrangementer på en uke – og alle med overveldende deltakelse og engasjement. Vidt forskjellige temaer 2 stk i København og 1 i Malmø, og så tydeligt at alle vil ha gang i livet igjen!

Det er så mye å fortelle, at det er vanskelig å gjøre det kort, ser også at de griper inn i hverandre – kan være jeg må skrive flere oppslag. Nuvel starter med første og ser hvordan det går.

Design og miljøpåvirkning

”Cirkulære plastemballager – Sådan når vi i mål” – i regi av Plastindustrien og LOOP Waste to Resources. Fantastisk interessant – ikke minst fordi man møtte aktørene – produsentene og myndigheter i en god blanding av informasjon, rammevilkår, utstillere og foredrag.

Problemet med gjenbruk og resirkulering av plast er at det finnes så meget forskjelligt – og hvis vi ikke klarer å sortere i typer er det vanskelige å bruke til noe som helst. Holygrail 2.0 gjør noe med det – et initiativ fra industrien i Europa selv. Hvor både de som anvender plasten som fx Orkla, de som produsere, resirkulere og håndtere vårt avfall er med.

Jeg lærte hvorfor PET er den eneste resirkulerte plastype som er godkjent til matvarer. Det handler om molekyler og hvordan de nedbrytes – det gjør PET nemlig ikke i samme grad som fx PP eller PE. I tillegg fungerer retursystemet av drikkeflasker så man vet at plasten i utgangspunktet er matvaregodkjent.

Faktisk så begynner det å bli mangel på resirklurt PET, og så virker det litt mot sin hensigt når man på møbelmessen – det siste arrangement jeg var på – ser stole og møbelstoff laget av plastflasker. Kanskje nettopp de skulle arbeide med noen av de andre plasttyper, som uansett ikke kan brukes til matvareemballasje.

Nå men tilbake til plast arrangementet. Københavns kommune var med som tester av sorteringsystemet. Det går dels ut på vannmerking av emballasjen som sensorere leser og vha luft blåser de forskjellige typer ned i forskjellige kontainere. Der har designet og formen faktisk noe å si. For hvis emballasjen fx ruller for mye så skaper den problemer.

Den slags er greit å vite for en designer.

Det fine med sådanne arrangementer, er at alt er samlet et sted. Jeg møtte også utstillere som arbeider med resirkulering på mange forskjellige måter. Cradle to cradle sertifisert trykkeri. Retursystem på forsendelsesemballasje. Fyllmateriale av gamle tekstiler og resursbank av gjenbruksmaterialer. Jeg gjemmer på dem alle i min resursbank av spennende aktører for fremtidige prosjekter.

Jeg sluttet dagen av med er foredrag fra de som arbeider med avfallshåndteringen. Så som Stena og Fors og deres utfordringen med å sortere – for det som går igjen hele veien, er å få et så ensartet materiale ut som mulig, slik at verdien opprettholdes og plasten kunne brukes om og om igjen.

Ettersom 80% av et produkts miljøbelastning fastlåses i designfasen – har vi som designere en viktig rolle å spille.


Blogg #18 – hva har så dører, diamander og vannfall med hverandre å gjøre?!

Har huset fullt unge designere … ja, der er helt sant, og det er frykteligt inspirerende. Sønn og svigerdatter som er igang med hver deres master i design føles som en gavepakke for daglig påfyll – og som diskusjonspartnere i alt det jeg har hodet fullt av.

Som nå her i formiddags hvor Zenia og jeg ble sittende og fikk en god snakk rundt kjøkkenbordet. “Hvilken arbeidsprosess bruker du?” er et spørsmål man ofte får stilt – og kjært barn har mange navne. Det vi før kalte designprosessen heter nå, Double Diamond (tripel eller hvor mange man nå trenger), Waterfall eller Copper stage gate modellen – og handler allesammen om hvordan man kjøre en god utviklingsprosess.

En god prosess er å gå inn i hver fase med åpent sinn – la alle muligheter stå åpne – treffe beviste valg og gå videre til neste fase. Det er ikke helt likt i de forskjellige verktøyer, men det handler stort sett om å gjøre seg ferdig i hver fase – enten fordi diamanten snevre inn, man ikke kan komme opp av et vannfall, eller dørene lukker seg – og dermed unngå å måtte gå nye runder.

Det er nettopp noe av det jeg har erfart opp gennom prosjektene jeg har jobbet med. Å gjøre seg helt ferdig i hver fase – treffe bevisste beslutning, så man vet akkurat hvorfor man valgte den løsning – og så gå videre. Å måtte gå tilbake med nye runder gir som oftest et dårligere resultat/produkt!

Det jeg synes mange har vanskeligst ved, er å tåle å stå i tåken av muligheter, de vil helst hoppe i mål og bli ferdige – og da blinker røde varselslamper for meg. For jeg vet at ved målrettet jobbing kommer man frem til de gode resultater og produkter.

Takk til mine 2 unge designere for de gode samtaler – og å la meg få innblikk i den unge generasjons tanker, det gir også meg nye perspektiver.


Blogg #17 – hva er den mest bærekraftige løsning – det er dælme ikke så lett!

Er litt som om – bare det er på strøm så er alt i orden. Men strømmen kommer jo likesom et sted fra! Husker jeg leste engang, at da men fikk de første lyspærer, satte man en bøtte på gulvet under, fordi man var redd for at strømmen skulle løpe ut. Vi kan le av det idag – men samtidig virker det som om mange tror at strømmen kommer ut av et hul i veggen!

Skal ikke bli politisk, men når man har planer om å bruke grønn energi til å pumpe sort energi opp av Nordsjøen, så kunne det godt virke som om man var mere opptatt av å kunne oppfylle FN 2030 mål som nasjon enn å bidra til en global løsning 🙊 skulle så gjerne ha sett det miljøregnskap.

Eller når jeg leser at en stor norsk matvareprodusent forbedre sitt klimaavtrykk med 92%, fordi man bytter ut en kjele (kedel) som er blitt fyrt opp med olie til strøm – ja, så er det jo i utgangspunktet superbra – hvis det var nok grønn strøm – men det har vi jo erfart ikke er tilfellet. Lurer på hvem som tenker de store tanker for å få energiregnskapet til å gå opp.

Nå men dette er jo en designblogg – selvom den handler mye om bærekraft! Jeg sitter ofte i dilemmaer når jeg designer produkter. Hva er mest bærekraftig – vi har jo en tendens til å tro at lang levetid er best. Men hva nå hvis et produkt blir lagd i et enkelt lett nedbrydelig materiale og dermed kastet etter bruk – i motsetning til dyrt råstoff og produksjon, som krever mye energi og sluttproduktet ikke kan resirkluleres – krasjer det så med folk oppfattelse av engangsbruk og miljøvennlighet? Eller hvordan får man fortalt den historie, så folk skjønner det – de er jo i siste ende kundene!

Skal være sikkert det ikke er enkle valg. Prøver å tenke så helhetlig som mulig, for å lage løsninger som holder også etter 2030.

Eksempler engangsservice
Fra research av engangsservice – hva er egentlig mest bærekraftig – helt sikkert en skje fra skuffen, eller?

Blogg #16 – designer på nordpolen, hjemmearbeidsplass, belysning og bærekraft!

Mange ting å tenke på, spesielt når man har vært en del av gamet i mange år. Satt i kveld og tok to avsnitt av “Danmarks næste designklassiker” på dr.dk. Det setter da virkelig ting og tanker igang – om hvordan arbeidsplassen og belysning har endret seg i løpet av de år.

Som dengang jeg for mange år siden reiste med en free-lance kontrakt i lommen fra WMF i Sydtyskland til Vadsø i Nordnorge. Med fly lenge før laptoppens tid – eller skal jeg si med datidens bærbare. For med I handbagasjen hadde jeg hovedlinial, tegnetrekanter, passer, Roting-tusjer, blyanter og papir. Vel ankommet kjøpte jeg meg en spånplate og satt ved sofabordet de første mange måneder. Det gikk også det – mobilt og fleksibelt. Det hører med til historien, at jeg måtte kjøpe en fax til kr 11.000 for å bli operativ med WMF i Tyskland. Det brukte de forresten i markedsføringen – å ha en designer på nordpolen.

Faktisk er jeg glad for å ha startet ut i en tid, hvor man også lærte å tegne for hand – det fungerer uansett tid og sted!

Så var det der med belysning – hva det ikke er skjedd på de år. Lyskilderne (lyspærene) har jo endret seg så fuldstendigt, mens armaturene (lamperne) ikke har fulgt med. Det har lenge vært min drøm å arbeide med lamper utviklet ut fra ønsket lys, og ikke fordi de skal se fine ut. Med dagens LED-lys – hvilke uutnyttet muligheter – Ikke minst i denne bærekraft tid vi lever i. Max utnyttelse av lys = max utnyttelse av energi.

Er det en lys produsent som trenger bærekraftige nye lamper – skriv til meg, jeg er på 🤩.

Sådan bare avslutningsvis – bærekraft, materialer og levetid – da honoreres lengst mulig levetid – men det er ikke altid en fordel – tenk på plastflasker i havet – eller urner og likkister.

Med disse litt spredte tanker – god søndagskveld.

Har stadig det bærbare tegneutstyr – lang levetid eller? – tror tusjene er tørket godt ut.

Blogg #15 – ser du også “Danmarks næste designklassiker” på DR?

Synes det er inspirerende å se hvordan andre designere arbeider – og ja så kan man synes det er overfladisk at de skal utvikle et nytt produkt/møbler på 3 uker – tv er tv! Men jeg synes det er positivt at man setter lys på design og designere – og et vist innblikk i hvordan de jobber.

Jeg er jo egentlig utdannet møbeldesigner – fra dengang Designskolen i København het “Skolen for Brugskunst” – og produkt/industridesign var en hel ny del av linjen – ja det sprang faktisk ut fra møbellinjen. Ikke at det er noe overraskende. Det var helt vanlig at møbelarkitekter også tegnede produkter – tenk bare på Arne Jakobsen – som ikke bare tegnede Royal Hotel – men også alle møbler + bestikket.

Nå men min vei gikk i produkt/industridesign retningen – jeg har nesten ikke tegnet møbler siden jeg gikk ut fra skolen. Det er derfor ekstra morsomt se at de designer møbler i tv-serien – det vekker gode minder. En ting som jeg slår meg er, at møbler er mere form enn funksjon. Når jeg designer produkter, så kommer nok funksjonen først. Produktet må løse formålet og så kommer formen ut fra det. Med møblene handler det mere om en god idé. Det er absolutt noe i begge måter å angripe oppgaven på.

Når jeg ser tilbake på min oppstart som designer – hos WMF i Tyskland – så var form og den gode idé også bærende – det er nok mere i industridesign at funksjonen blir det viktigste!!! Det ble kanskje litt design-nerdet – men godt å reflektere over.

Jeg har vært riktig mye bort i grafisk design – og tatt noe med derfra – blant annet å tenke konsept og målgruppe – og det er kanskje noe av det jeg savner hos designerne på tv.

Så sier Kasper Salto om krakken (skamlen) han har designet – at det viktigste for en designer er å se sitt produkt brukt ute i virkeligheten – og målet med design. Det kan jeg kun nikke gjenkjennende til. Som en annen designer sa den annen dag – at det var viktigere enn royalty! Ja, det er sådan jeg kjenner designere – gode produkter er viktigere enn penge!

Og som et lite punktum for dagens blogg – te-egg’et jeg designede for WMF for over 25 år siden er stadig i produksjon/salg – og det er kun fordi det selger – så må det jo være en designklassiker. En ekspedient i en WMF butikk sa til meg for et par år siden – det er fordi den er mere rummelig enn de andre. Der kan man se – det er funksjonen som teller.

Her er litt linker til DR – tv-serien og te-egg’et som kan kjøpes hos WMF + til min side om WMF


Blogg #14 – bærekraft skal ses som nye muligheter!

Bærekraft handler om å løfte blikket opp og se seg selv og sin bedrift i et større perspektiv. Spør deg selv om hvordan din bedrift kan bidra til den grønne omstilling? For bærekraft skal tenkes i nye muligheter.

Har tidligere nevnt det med virksomhet – samfunn – miljø. Nøklen til suksess ligger i at de tre ting spiller sammen – og å se nye forretningsmuligheter.

La meg ta et eksempel:
En virksomhet produserer et produkt til biler. Selve produktet er av et ikke særlig miljøvennligt materiale – men med dagens teknologi er det ikke mulig å finne et annet som oppfyller de ønskede egenskaper – det er et negativt avtrykk – det positive er at det er sterkt og har lang levetid. Målet er å gjøre negativt til positivt – som fx på sikt å finne et mer miljøvennlig materiale.

I forhold til miljø – handler det om bruk av resurser og energi – og i den annen ende utslipp og avfall – det er her vi snakker sirkulær økonomi og nullutslipp. Hvordan minske energiforbruket i produksjonen, er det mulig? Kan noe gjenbrukes fx overskuddsvarmen? Hva skjer med avfall fra produksjonen – og hva med produktet etter endt bruk? Det beste er hvis det kan brukes i sin nåværende form – med en gang vi resirkulerer forbrukes energi. Kunsten er å lage et lukket kredsløp.

Så kommer vi til samfunn – og her blir det spennende. Vi skal også bidra til et mere bærekraftig samfunn. Hva kan bedriften eller produktet gjøre i forhold til det – som i dette eksempel med bil – noe av det mest miljøbelastende vi har og gjør. Det ville være opplagt hvis man nettopp kunne bidra til noe der – fx at folk blir mere bærekraftige i deres hverdagen – kjører mindre, mindre reparasjoner – mere beviste rundt hvor de belaster mest/minst rundt transport… Det viktigste er at det gir en vinn-vinn situasjon for både bedrift – samfunn og miljø.

Gode samarbeidspartnere er et stikkord – alle er enig om at vi kan ikke gjøre dette alene – og da må vi alliere oss med de som tenker som oss. Det er opplagt å tenke bilimportører eller NAF, som kunne si noe om gode miljøvalg og vaner i forbindelse med bil. Men hva med å tenke utradisjonelt, hvem kunne det så være? Hvis man tenker målgruppe – bil og de som kanskje normalt ikke er så opptatt av miljø – Finansavisen? Forsikringsbransjen…
Og hvordan kan det skape nye forretningsmuligheter – jeg ser et par for meg… hva med deg?


Blogg #13 – bærekraft det nye mote- eller hateord?

Det blir i hvert fall ofte brukt nå for tiden.
På fredagen kjørte jeg bak en buss med reklame fra en leverandør av forbruksvarer, som skulle kunne hjelp med bærekraft. Det lød jo riktig bra og spennende, så jeg skyndte meg inn på deres hjemmeside for å se hvordan – men der fant jeg ikke annet en julehandel og gode tilbud, ikke et ord om bærekraft. Lurer på om det er det nye salgstricks, som ingen riktig vet hva er?

Jeg er blitt ferdig med mitt kurs i bærekraft i København – og er så fornøyd med å ha fått et innblikk i denne komplekse problemstilling, og en forståelse for hvordan vi kan komme igang med å være bærekraftige – for det er vel mere riktig å gjøre det til handling enn en ting. Hov hvis det var litt vanskelig å forstå, så jeg mener bare at vi må handle – jo før jo bedre.

Mange av reaksjonene jeg får, når jeg nevner bærekraft – er enten at “nei det handler ikke om meg, det er bare de store (bedrifter eller lande)” – eller “nå gidder vi ikke høre mere om klima og miljø”. Det er derfor så godt å ha fått noen verktøyer til å starte opp med, for heldigvis er det ingen som forventer at alle må være verdensmestre med en gang.

Kurset har gitt meg flere aha opplevelser – som fx å kunne se den lille bedrift i den store sammenheng – og hvordan alle kan bidrage ut fra sine forutsetninger. Man har i mange år snakket om People, Planet, Profit, og vi har jobbet oss fra kun å tenke profit til virksomheten uansett resursbruk og forurensing – til å være mere og mere beviste rundt våre avtrykk. Men dertil å kunne tenke forretningsmuligheter i forhold til miljø og samfunn, ga meg et helt nytt perspektiv – og her vil alle ha unike nye muligheter – til glede for en bærekraftig jord.

Det er lett å tro at dette bare er noe som foregår ute i den store verden – men det er mange som er eller ønsker å komme igang – både store og små bedrifter. Det gjør meg glad og en tro på at dette får vi til sammen – og det er et nøkkelord + bærekraftmål nr 17.


Blogg #12 – en snegl på vejen er tegn på regn i Spanien…

Møtte denne karen på veien den annen dag, og tenkte den var et meget godt bilde på å jobbe med bærekraft. Der stod jeg med et stort perspektiv og tenkte hvorfor snegler den seg ikke bare rett frem – og det er vel det vi heller ikke har – det store perspektiv på å løse de bærekrafte utfordringer.

Jeg lest engang at når vi flyr til fx USA, så styrer autopiloten ikke den direkte vei over, men korrigerer derimot for feil kurs hele tiden. Stemmer ganske godt med når vi arbeider i ukjent terræng som fx. bærekraft, der må vi også korrigere veien hele tiden. Det er ikke bare gjort her og nå, men en kontinuelig prosess som må bli en del av forretningen.

Og komplekst er det – gjør vi noe godt et sted kan det være at det slår negativt ut et annet sted.

Bare en ting som ull – som man skulle tro var det mest bærekraftige i verden – men nei da, så enkel er det ikke! For å kunne treffe bærekraftige løsninger må vi ha noe å måle etter. Det har EU gjort noe med, og er ved å utvikle en merkeordning av forskjellige materialers miljøavtrykk – kallet Product Environmental Footprint (PEF). Og der kommer ullen ikke godt ut i motsetning til polyester. Det lyder jo helt på hodet, at et naturmateriale som kan gå tilbake i det naturlige kretsløp blir slått av et plastprodukt utvunnet av olje. Men… ull kommer fra får som må ha store arealer, mat og vann i lang tid, og i tillegg promper metan, som alt sammen er negative avtrykk. Polyester er der imot meget sterkt – tenk bare på hvorfor vi må ha polyester i ullgarnet for at sokkene holder. Og så kan det resirkules.

Men noe må mangle i dette regnestykke – kortreist og lokale variansjoner over hele kloden må med i ligningen. At ull stort sett bare brukes hvor det er kalt, og svarer til til 3% av tekstilforbruket i verdenen. Det vil jo også si at hvis man bygger en sådan utregning på data fra de store produsenter og interesseorganisasjoner, ja så blir resultatet deretter.

Men det betyr ikke at vi ikke skal bruke ull, men at det kan bli en utfordring for de som driver med ullproduksjon når de skal merke deres varer. Og at vi skal bruke vårt ulltøy godt og lenge.

Det ga meg en idé – et par sokker strikket uten polyster og derfor ikke holder – er nå trevlet opp og skal bli et sitteunderlag, som kan leve riktig lenge og varme på mange gode turer.


Blogg #11 – vi kaster skygger i alt vi gjør.

Derfor går jeg på kurs i ledelse og bæredygtighed – ja sådan heter det på dansk – og det er i København hos Cph Business. For jeg ønsker å forstå det store bilde av våre miljøavtrykk, og hvordan det går an å bidra til endring.

Det er et meget stort område og vanskelig å få overblikk over – det er selvfølgelig også derfor jeg går på kurs – det holdt ikke bare å melde seg på utallige webinarer.

Ja, jeg er igang og har vært på 2 undervisningsdager og begynner å få et vist begrep om hvordan man tar tak i og kommer igang med en grønn omstilling i en bedrift. Det er det jeg ønske å få ut av kurset, å kunne hjelpe mine kunder med akkurat det. For det begynner å banke på, både i forhold til lov og krav fra myndighetene, men også å ta grep i forhold til vår levemåte og jordens evne til å levere.

Hvad har jeg lært så langt – først og fremst en vilje til omstilling, som går på bedriftens visjon og kartlegging av hvor man kan ta handling. Fx som Dong (som nå heter Ørsted) og deres omlegging fra fossil til grønnenergi – ja det er dem med vindmøllerne (se denne inspirerende video). At være i forkant, for plutselig er markedet der – forbrukerne blir mere og mere beviste, og da kjøper de produktene som lever opp til deres krav. Tenk bare på matvarer og emballasje – vi har ikke lyst til flere hvaler med magen full av plastposer.

De 17 bærekraftmål er et hjelpeverktøy – og rett fantastisk at alle verdens lande er blitt enige om dem, dvs at vi trekker i samme retning – det betyr at vi kan få endring til. Alle må begynne hjemme hos seg selv – både som privatpersoner og i bedriftene.

Det har så langt hetet seg at man skulle velge de bærekraftmål hvor man har størst mulighet for endring – og det er også riktig, men man må se dem i sammenheng. Selvom man har god kontroll på fx. egne resurser, energi og arbeidsvilkår, hva så med underleverandører, som noengange er i andre lande med helt andre forutsetninger. Veien er å se på det og hva man kan gjøre med det.

Jeg er stadig inne i tåken, henter informasjon og lærer nytt – det skal bli et prosjekt og eksamen, som jeg ønsker skal være et verktøy for å hjelpe små bedrifter til å drive bærekraftig!!! Stort og (litt) håret mål!! Så følg med videre…


Blogg #10 – la designerne omfavne dilemmaene!!!

Noe i den stil sa Christian Bason, direktør for Dansk Design Center for snart lenge siden – og det er noe om det. For det er designerne riktig gode til.

Jeg kom til å tenke på det idag, fordi jeg leste en artikel fra www.forskning.no – om “Hvorfor blir noen så sinte av klima?” – godt spørsmål. Og svaret de gir er frykt + det ikke å kunne se løsningene på problemene – eller skal vi kalde det utfordringer.

De skriver at det er 3 grupper: de som er negative til å få løst problemet, de som er nøytrale og de som er positive til å finne løsninger… og at:

“De som ikke er sinte kan se en sak mer nyansert og analytisk – fra flere synsvinkler. Med trygghet og analytisk tenkning åpner man for mange forskjellige perspektiver og innfallsvinkler for hvordan man skal få løst problemet.”

Og her kommer jeg til mitt poeng.

Designerne!!! Det er det vi kan – gå inn i kompliserte problemstillinger og finne løsninger – vi er ikke redd for det kompliserte – nei, det er det som trigger – å finne vei i vellingen til de gode løsninger.

Det undre meg derfor at designere ikke er trukket mye mer inn i tidens 2 store problemstillinger – miljø og pandemi – kanskje ikke isteden for politikene (det var sarkastisk) – men det virker som om man tror alt kan løses politisk med ord.

Sagen er dog den, at vi mennesker er fysiske og lever i en fysisk verden – noe jordkloden har fått merke – og at vi derfor også må finne nye bærekraftige løsninger på det fysiske plan. Og at Covid19 smitter ved fysisk kontakt – ja faktisk så enkelt er det – og at vi derfor også kan lage fysiske løsninger som gjør at vi igjen kan leve et normalt liv.

Det var mitt hjertesukk idag – og det var ikke lite.

Og helt til sist – det var en setning i artikkelen jeg likte spesielt godt – som burde være et mantra over alt vi gjør: “Folk blir demotivert når pisken blir brukt framfor gulroten. Folk blir generelt mer motiverte av å gjøre endringer for å få det bedre.”


Blogg #9 – hva er et godt designvalg?

Design handler alltid om best mulig løsning ut fra forutsetningene – til bedriften, markedet, kundene …
Jeg traff på et riktig godt eksempel på det på Fyn.

En lille lokal baker som er blitt verdenkjent i Danmark 🙂 på deres romkugler. Bak’s, bedre kjent som Nørre Aaby Bageri – da de vant en konkurranse på fødevaremessen Foodexpo i Herning – og deretter blitt en kjempesuksess.

Det som er spennende ut fra et designperspektiv er deres emballasje.

En problemstilling jeg ofte er støtt på, når mindre produsenter trenger innpakning av deres varer – og ryker ut i en utfordring om at det blir for dyrt å få produsert eget. Den utfordring møtte Bak’s helt sikkert også – og måtte finne en løsning ganske hurtig. Og hvordan løste de det – eggebakker med egen etikett.

Hvorfor er så det en god løsning?
Nr 1 den er funksjonell – holder romkuglene kalde, og de kan både oppbevares og transporteres i dem.
Nr 2 det gjør dem unike på deres måte – de er lett gjenkjennelige – da jeg kom til Nørre Aaby lurte jeg på hvorfor så mange kjøpte egg…

Nr 3 det er et miljøvennlig produkt – det kan gjenbrukes i det vanlige retursystem – eller gjenbrukes (gleder meg til jeg neste gang i en gårdsbutikk får egg i en romkuglebakke).
Nr 4 de har fått til en unik løsning ut fra gitte muligheter.
… og så smaker de super godt.

Jeg håper at det for fremtiden blir en mer fleksibel måte å lage spesialt tilpasset emballasje også for små-produsenter. Jobber med andre om akkurat å få det til – kan ikke si mer … men håper vi får det til og kommer igang i løpet av året.

Og så smaker romkuglene supergodt – er blitt litt hektet – så neste gang blir det et dusin.


Blogg #8 – hvorfor er nettverk så viktig?

Det er for tiden riktig mange webinarer man kan delta på, man kan godt bli litt mett – men jeg hørte på et riktig bra fra DNB oppstartslos i regi av Start, Vestfold . “Er ideen liv laga?” – som handlet om hvordan de veileder gründere som tar kontakt for finansiering.

Mye av det hun sa var helt i tråd med hvordan en designer tenker: definer – undersøke – utvikle – konkretisere – teste. Det lyder jo vel og bra – men det krever kompetanse å ta sin idé gjennom den prosess – og det er akkurat det jeg tilbyr i mitt “Onlinekurset i Design”.

Det ga meg ideen til å ta kontakt til Start – og om de var interessert i å høre mere om mitt kurs – og ja det var de, så det blir jeg å presentere på et webinar 15. juni kl 10. Hiv deg på hvis du vil ha et innblikk i hvordan en idé tas gjennom designprosessen.

Webinar: Design og utvikling av din idé!

Tilbake til DNB webinaret – en av de ting jeg heftet meg spesielt ved var: “hvorfor går det galt?“. Team/kompetanse og nettverk – at man kan ikke alt selv og er helt avhengig av et godt nettverk. Helt enig skal man lykkes med sin etablering og idé – så trenger man mange forskjellige kompetanser – bare det å finne riktig materiale og produsent + å komme inn på markedet.
Mitt onlinekurs det foregår i grupper – andres kompetanse + nettverk øker de andres – og man trenger andre for å lykkes.

Lytt og se med d. 16 – så vil du forstå hvorfor og hvordan.

fra DNB oppstartslos

Blogg #7 – hva synes du er mest spennende med design?

Hehe – kanskje et spørsmål med meget forskjellige svar om man er designer eller ei. Jeg kan jo kun svare som designer – og vet meget godt hva jeg synes er mest spennende..

Svaret er enkelt – å finne den funksjonelle løsning på et problem … naile den … alle utfordringene som faller på plass. Det er akkurat det jeg har sittet med idag. Skulle få en hjemmeside til å fungere – og når det begynner å fungere som jeg vil er det bare den ubeskrivelige god følelse.

Mange tror det handler om utseende på ting. Utseende er resultatet – forut for det ligger hele designprosessen – hvor man løser en mengde med problemer som tilsist gir den optimale løsning. Det er derfor at “design” ting utmerker seg – fordi det er unike løsninger.

Fant denne ølopplukker jeg designede for WMF da jeg var i Tyskland – og tar den som eksempel her. Tenke seg at for å designe en så enkel tingest var det så mange hensyn å ta. Selvfølgelig dens primære funksjon med å knappe kapselen lett av. Men derutover skulle den ligge godt i hånden, samtidig med at man griper over flasken – så formen hjelper med å bruke åpneren på best den beste måte. Den skulle kunne produseres med et enkelt stanseverktøy – og allikevel være sterk nok til ikke å bli deformert i bruk. Og ja det er derfor den ser ut som den gjør – denne organiske dobbeltkrumme form.

Det var en tur ned ad Memory Lane – og når jeg ser den igjen etter alle disse år – så husker jeg nøyaktig hvorfor den ser ut som den gjør.

Design av WMF flaskeåpner / bottle opner
Design av WMF flaskeåpner / bottle opner

Blogg #6 – hvorfor er identiteten til et produkt så viktig

Leste idag en artikkel om at SAS har fått ny profil – den fortalte ganske godt hvor viktig det er å ha et tydelig produkt.

Jeg opplever i min designhverdag at mange ikke helt har innsett hva det betyr for deres produkt. At et produkt ikke bare handler om en teknisk løsning – men hvordan det kommuniserer med sitt publikum – kundene. Vi vet alle sammen at det er meget sjeldent vi kjøper en tekniske løsning – men det er varen som taler til oss vi legger pengene på bordet for.

Som SAS når vi handler flybillet – det er hverken flyet eller å bli fraktet fra A til B vi kjøper- men opplevelsen og komforten av å reise. Derfor må de signaliere deres unike fortrinn – det er forskjell på å fly med SAS eller Ryanair – og når og hvorfor vi velger hva.

Så hvordan er det med din idé som skal bli til det produkt folk velger frem for konkurrenten – signaliserer det alt det du tilbyr – alle de fordeler du har tenkt inn i produktet. Har du tatt deg god nok tid til å få form og funksjon til å spille sammen – så du blir førstevalget – og ikke naboproduktet fordi de selger seg selv bedre?

Det er noe av det jeg brenner for som designer – å hjelpe med å få gode produkter på markedet – de som er utviklet så sluttkunden får et optimalt produkt i deres hverdag – fordi det oppfyller kundens behov – er produsert på riktig måte av de riktige materialer. Det er en prosess å få til, som designeren kan til fingerspissene. Og! det skjær i mitt designerhjerte, når jeg ser gode ideer som ikke er utviklet godt nok.


Blogg #5 – hvorfor bruke tid på Norske Designere?

Igår hadde vi årsmøte i ND Norske Designere – og det ga faktisk fornyet energi til å arbeide for faget mitt.

Noengange lurer jeg på hvorfor jeg fortsetter med å bidra i en interesseforening – jeg bruker ganske mye tid på det!

Men jeg brenner for at den unike designtankegangen skal bli spredt ut i samfunnet – det gir så mye mening å bidra på et høyt nivå i det norske samfunn – for ja, vi har påvirkningskraft inn mot myndighetene og utdannelsesinstitusjonene – så det gir mening å bidra.

Vi står jo i en situasjon hvor vi virkelig trenger å tenke nytt – verden står overfor mange utfordringer – det er både pandemien, miljøutfordringer og klimaendringer. Og her kommer mitt hjertebarn inn. Designthinking – ut over å være designerens viktigste verktøy – designprosessen – så elsker designerne nettopp å omfavne komplekse problemstillinger og finne løsninger – eller sagt på en anden måte – vei i vellingen.

Jeg er ikke i tvil om at mange flere yrkesgrupper skulle trekkes inn i å løse disse utfordringer – og som designer ser jeg jo vår rolle – tenke seg hvordan vi kunne innrette og designe en hverdag som minsker spredning av virus – så livet kunne fungere med sykdommen i omløp – man kan si munnbind og klistermerker på gulvene var starten – men hvorfor fortsatte man ikke?

Her kommer mitt styreverv i ND Norske Designere inn – vi arbeider med problemstillinger på et høyere nivå enn jeg er i stand til alene – for tiden ikke akkurat med pandemien men miljø og bærekraft. Det er derfor vi har interesseforeninger – for å fortelle om hvordan forskjellige yrker kan bidra til et bedre samfunn.

Jeg er takknemmelig for denne mulighet for å kunne påvirke og arbeide for det jeg tror på.


Blogg #4 – bruk av eksisterende deler når man designer nytt!

Eksisterende dele til design av nytt produkt

Når man utvikler et nytt produkt, skjer det ganske ofte at man må bruke eksisternede deler. Simpelthen fordi det blir for dyrt å designe og produsere alt fra bunnen av.

Det er selvfølgelig både deilig og utrolig irriterende. Deilig fordi man kan få ganske detaljerte løsninger på en enkel og billig måte – irriterende fordi man som oftest ikke finner helt den perfekt løsning.

Som fx da jeg skulle designe stockmann flasken og måtte bruke en eksisterende kork. Den var jo ikke like i blinken til det jeg hadde ønsket meg i forhold til form. Men på den annen side – hvis vi skulle igang med å designe en helt ny, ville det være en meget stor teknisk jobb – at få den til å fungere med å åpne og lukke + holde tett for vann. For ikke å snakke om produksjonsverktøyer for er såpass avansert produkt. Vi måtte derfor ty til en eksisterende løsning – og prøve å tilpasse designet så det ble en god harmonisk helhet.
Etterpå har jeg fått tilbakemeldinger fra fornøyde foreldre i Skien (for alle barn fikk jo hver deres flaske) – at hvis korken gikk i stykker, så var den lett å erstatte med en annen. For flasken holdt men korken ikke like så godt.

Ja sådan er designhverdagen ofte – man må snu seg for å finne de best mulige løsninger – ikke minst i forhold til pris.

Slik er det også med et produkt er holder på med nå – kan ikke fortelle om det nå, utviklingsprosjekter vet du! – men så snart det er ute på markedet, skal jeg så klart få vist det fram.

Idé og skisser på design av stockmann flasken
Idé og skisser på design av stockmann flasken

Blogg #3 – bærekraft og grønn omstilling

– er noe av det som interesserer meg allermest – og i bredeste forstand sirkulær økonomi.

Det er det viktigste vi kan gjøre for vår klode – og som designer har man ansvar og påvirkningskraft. For vi sitter med i prosessen når nye produkter utvikles – og er med å bestemme materiale og produksjon.

Det som selvfølgelig også trigger mitt engasjement, er at designprossen er en del av syklusen i den sirkulære økonomi – hvor materialer og råvarer kommer før og hva som skal skje med produktet etter ferdig bruk kommer etter – (for så å komme tilbake som nytt materiale). Det lyder komplisert – og det er det absolutt – og allikevel på den annen side super enkelt.

Forstill deg at du skal lage tomatsaus – da trenger du i all fall tomater og kanskje løk. Hvis du dyrker dem selv – kan du ha gjemt frø fra fjoråret og avlet dem frem. Hvis du så hiver det du skjære bort i komposten – ja så har du en syklus med den jord du bruker til neste års tomatavling. Hvis du i tillegg bruker gamle syltetøysglass – så gjør du igjen noe godt for bærekraftsaken – som heter gjenbruk.
Ok det er en masse mer man må tenke på – energi, transport, kemikalier … men det blir litt for komplisert å dra inn i tomatsaus historien her.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta et masterfag om temaet her i vinter – men pga Korona’en (åh nå igjen!!) så ble det ikke noe av det. I stedet tilegner jeg meg all den kunnskap jeg kan – som fx idag hos Erhvervshus Hovedstaden – og det var virkelig et informativ og praktisk webinar. De kom med noen riktig gode verktøyer hvordan man kommer igang med den grønne omstilling på en enkel måte.

Inspirerende å kunne ta denne tankegang inn i mine prosjekter – gleder meg til den grønne fremtid.


Blogg #2 – skissering

Har denne gang tenkt å skrive litt om skissering – og hvorfor det er et så viktig redskap i designprosessen.

Når man setter igang med et nytt produkt må det bearbeides på alle ledder og kanter – og det er det mange forskjellige måte å gjøre det på. Forretningsplaner – markedsundersøkelser – økonomi … det kommer an på hvilke briller man tar på – og sammen skal det gi det optimale produkt.

I designprosessen er vi opptatt at sluttbrukeren skal få best mulig produkt som fungerer i hverdagen. En måte å finne ut av det på er at undersøke mange forskjellige løsninger – og det er her skisseringen kommer inn som et unikt verktøy.

Dels for at det er en hurtig måte å få en tanke ned på papiret – så det blir synlig også for en selv og andre – men også at man hurtig kan tegne neste og neste og neste idé som popper opp når man sitter i et kreativt flow.
Den umiddelbare idé skal ikke innom en tegneprogram hvor man må forholde seg til mål og geometri – men det går rett fra ideen i hodet ut i hånden.

Dernest og ikke minst – kommer man superlangt på en billig måte. Med en gang man begynner på modeller og 3D print så koster det…

Så du tenker kanskje, jamen, åh nei, jeg kan ikke tegne – så husk at det bare er for deg selv og en del av utviklingen – det viktigste er at du får dine ideer ut av hodet og gjør dem synlige.

Lykke til med tegningen – og går det slett ikke, så prøv deg på enkle papirmodeller el.lign.

Pernille - idé og skissering
Pernille – designer in action – skissering – idé og utvikling

Blogg #1 – research

I dette første innlegget har jeg lyst å snakke om research.
Det er jo noe at det Innovasjon Norge er allermest opptatt av – å vise at ens idé dekker et behov i markedet.

Hvordan finner man ut av det da? Det er jo ikke bare å gå ut på gaten å spørre de som går forbi.
Eller jo – det er på en måte det man gjør. Man må bare vite hvilke gater man skal ut på… og målgruppe er dessverre ikke et valg på Google Maps 🙂

Her er et par tips:


Søk på konkurrenter – hva finnes? – hva inspirerer deg? – hvor selger de deres produkter?

Du har sikkert en idé om målgruppe – og har allerede hørt 1000 gange at du må personifisere den.

Men det som er interessant ved det er – ta ut til “personligheten” i levende live … i deres hverdagsmiljø. Se hva de gjør i den situasjon ditt produkt skal brukes – observer mere enn å stille spørsmål. Det er her du får innblikk, og nye ideer på hva ditt produkt skal kunne.

Prøv å finne de ekstreme eksempler på målgruppen din – den proffe – barnet … se hva de gjør – og hvordan det kan forbedre din idé.

Dermed vil produktet ditt løse behovet bedre enn konkurrentene.

Visit Grenland skiltet i landskapet / the sign in countryside
Visit Grenland skiltet i landskapet / the sign in countryside

Dette er skiltet fra Visit Grenland – som jeg designet for snart lenge side – her mest som illustasjon på veihjelp – jeg måtte også ut å undersøke hva folk gjorde for å finne frem – dengangen før Google Maps.