Blogg #33 – Bærekraft som en integrert del av designprosessen – Workshop for AHO designstudenter!

Forrige uke fikk jeg gleden av å holde en workshop for designstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Vi utforsket hvordan designere kan være en drivkraft for bærekraftig utvikling, siden opptil 80 % av et produkts miljøavtrykk bestemmes i designfasen. Dette setter oss i en nøkkelposisjon til å påvirke de gode beslutningene.

Før workshopen holdt jeg en innføring i bærekraft som et mindset. Vi diskuterte trippel bunnlinje – People, Profit, Planet – og hvordan disse tre dimensjonene alltid må balanseres for å oppnå bærekraftige løsninger. Jeg understreket at bærekraft er en måte å tenke på, som må integreres i hele designprosessen.

Vi diskuterte også hvordan vi som designere må forholde oss til fremtiden, spesielt med Parisavtalen og EU’s Green Deal. EU leder an med reguleringer som ECOdesign-direktivet, produktpass og produsentansvar, som setter bærekraftige designkrav til produkter i fremtiden. Dette er noe vi må forholde oss til som designere.

I løpet av workshoppen jobbet studentene med utgangspunkt i en IKEA-lampe, hvor de skulle finne måter å gjøre den/belysning eller IKEA mer bærekraftig på – både for miljøet, samfunnet og virksomheten. Det var inspirerende å se hvordan de forskjellige gruppene tilnærmet seg oppgaven. Noen fokuserte på redusert energibruk på et samfunnsnivå, mens andre så på lokale materialer og muligheten for å endre produksjonsmetodene også i et globalt perspektiv – generelt var det stor fokus på forenkling av vår lamper, samt om vi trenger å eie så mange de produkter. En gjennomgående utfordring var imidlertid: Hvordan endrer vi folks adferd for å få dem til å ta i bruk bærekraftige løsninger?

Det var utrolig givende å høre studentenes tanker, ideer og kritiske refleksjoner – også om hvorvidt vi er på riktig vei når det gjelder dagens fokus på CO2 og reguleringer. Det vi vet sikkert, er at bærekraftfokuset er i konstant utvikling, og det er viktig at vi tenker stort og helhetlig. FN’s 17 bærekraftsmål gir oss heldigvis et felles, universelt språk for å navigere i dette komplekse landskapet.

Mitt håp for denne workshoppen er at jeg har klart å så et frø hos fremtidens designere, slik at bærekraft blir en naturlig del av designprosessen for dem – og ellers tar jeg gjerne en tur til Oslo og trigger dem litt.

Takk til AHO for noen inspirerende dager!

---

Blogg #32 – vår grønne reise så langt – og er vi villige til å ta et spadestik dypere?

Allerede 5 måneder inn i 2024 – og hva har egentlig skjedd? Jeg sitter med noen øyeblikksbilder jeg ønsker å dele.

Plasten – all den plast emballasje – som vi åpenbart ikke har lyst å se ordentlig på. Og det samme med energien (men den tar jeg senere). Men viktigst av alt – har vi lyst til å omstille oss? Vel, svaret er egentlig nei. Vi vil helst bare fortsette som før!

Men planeten vår lider, og EU-toget med forskrifter og regulativer nærmer seg med økende hastighet, med flere vogner og flere vogner på slep. Så her er mine tanker:

Jeg deltok på LOOP Forum 2024 for tredje gang – et fantastisk arrangement hvor man bare suger til seg kunnskap, inntrykk og gode samtaler. Under en diskusjon om bruk av plastemballasje til matvarer, ble det sagt noen ganske interessante ting. Det virker som om PET er den eneste typen som fungerer, hovedsakelig på grunn av det pantssystemet vi allerede har for denne typen plast. Å resirkulere PE og PP krever for mye ressurser. I tillegg egner ikke PET seg til tynne folier, som ofte brukes til emballasje av matvarer. Og kun en liten del av resirkulert plast kan brukes, det meste må uansett være nytt. Konklusjonen var tydelig – resirkulert plast i matemballasje er utfordrende!

Så leser jeg en artikkel i Samvirke (et dansk månedsmagasin som “inspirerer den nysgjerrige forbrukeren til en enklere og mer bærekraftig hverdag”, utgitt av Coop) om gulrøtter og hvordan de holder seg bedre i plastemballasje – men problemet er at de begynner å råtne istedenfor. Det er jo ingen holdbar løsning – og her kommer min innvending. Hvorfor ser vi ikke på hele problemet? Gulrøtter er en grønnsak som kan holde seg lenge hvis den oppbevares riktig. Slik vi gjør det i dag er det ikke optimalt, verken i butikken eller hjemme. Hva skal til for at de oppbevares riktig, både i butikken og hjemme? Kan vi ikke forestille oss at butikken har en innredning som passer for gulrøtter – en måte å lukke på eller lignende – og så kunne vi ha en mini-versjon av dette hjemme i kjøleskapet?

Men dette krever at vi bestemmer oss for å tenke nytt og gjøre ting på en annen måte – og er vi villige til det? Problemet er tydelig når vi ser hvor hurtig posen med plastavfall fylles opp.

Jeg bruker gjerne min bakgrunn som designer for å bidra til nye, innovative løsninger.

Til alle produsenter der ute: La oss ikke bare snakke om bærekraft – la oss handle og ta tak i endringene. La oss ikke bare se på utfordringene, men også gå aktivt inn for å løse dem. Sammen kan vi skape en fremtid som er grønnere og bedre for oss alle. Er du med på laget? La oss gå i gang med å gjøre verden til et bedre sted – designet for fremtiden!

---

Blogg #31 – ups, så var det allerede året som var gått!

Her, rett før vi går inn i julen og setter punktum for 2023, er det interessant å reflektere over året som nesten har gått.

Hva var det vi og jeg drømte om for 2023 – og hva har vi oppnådd? Jo, en hel del, selv om ting beveger seg sakte. Jeg drømte om mange grønne, bærekraftige prosjekter – at stadig flere mennesker skulle finne motet og kraften til å sette i gang prosjekter og produkter som bidrar til en sunnere jordklode.

Min tro ligger i gressroten – å bygge nedenfra og opp. Å arbeide for at flere og flere blir bevisste om gode valg i hverdagen, som kan skape en bred bevegelse og dermed endringer. Her er noen av prosjektene jeg har valgt å dele:

Meno AS på Kyrksæterøra, en start-up bedrift som ønsker å takle matsvinn og energiforbruk, pluss en idé om å dele stekepannen i to. Resultatet ble Splitten – der du kan lage to middagsretter samtidig. Mindre energiforbruk med én kokeplate i bruk, mindre oppvask og muligheten til å tilpasse størrelse og innhold, også for små husholdninger. Det er ikke bare et kjøkkenredskap; det skaper også bevissthet rundt våre daglige vaner. Den virkelige gevinsten ligger i at mange endrer atferd. Har du hørt om den kritiske massen? Det er derfor alle bidrag teller, selv om vi er få her i landet.

Et annet spennende prosjekt jeg vil nevne er skodprojektet (med dobbel betydning på dansk = skod betyr både sneip og noe som er dårlig/ringe) – det handler om å bekjempe forsøpling av sigarettsneiper eller snussposer. Sammen med Signe Euren Mortensen fra NaturplejerKorpset i Danmark arbeider vi på gressrotnivå. Vi bruker designmetodikk og prosesser for å finne ut hva som skal til for å få folk til å endre atferd. Dette fortsetter i full fart inn i 2024, med mange spennende aktører som bidrar med kunnskap og erfaring for å tenke nytt. Om det blir et produkt, en kampanje eller en kombinasjon som til sammen skaper en bevegelse, vil arbeidet med problemstillingen vise.

Valgets kval er hvilke prosjekter jeg skal velge å omtale i denne oppsummeringen. Men Designlunsj skiller seg ut som en aktivitet som når mange. Det er en del av min rolle som styremedlem i Norske Designere (fagorganisasjonen for industri-, service- og UX-designere i Norge). Hver første torsdag i måneden arrangerer vi et webinar om design og bærekraft, for å skape et nettverk og møteplass for aktører med kompetanse innen grønn omstilling – designere, produsenter, fagfolk. Ved å spre kunnskap og vise hvor man finner den, blir det lettere for designere å utvikle gode, bærekraftige løsninger og sette dem inn i en sirkulær sammenheng. Den faglige, online møteplassen uten geografiske begrensninger er i ferd med å vokse seg stor. Det er det fremtid i.

Til slutt må jeg nevne mitt eget brand og satsing: CYKLbag og Pernilles Garage. Bærekraftige sykkelvesker og nettbutikk. Kan jeg tillate meg å kalle dem bærekraftige? Ja, til en viss grad, selv om de også har sine negative avtrykk. Men de gir rissekker og juiceposer et lengre liv. De som syr dem i Manila på Filippinene skaper seg et levebrød slik at de kan sende barna sine på skole, samtidig som de gjør det enklere for folk her til lands å bruke sykkelen som transportmiddel. Alle veskene løser praktiske utfordringer – enten det er skuldertasken, shoppingbag’en eller sekken for barnehagen. Nettbutikken er stedet der man kan få gjennomtenkte produkter med mening. Sjekk det ut: Pernilles Garage

På tide å avslutte! Det er mange flere prosjekter som fortjener oppmerksomhet, men julen står for døren. Takk til alle gode samarbeidspartnere som gjør det mulig å skape endringer. Jeg gleder meg til fortsettelsen i 2024.

---

Blogg #30 – Den grønne omstilling – går vi fremover eller i ring?

Einstein sa noe i retning av – for at de spennende ting kan skje må man gjøre noe annet. Jeg tenker på stillinger og ansettelser – er det alt for mange forsiktigbiter som ikke kan og tør?

Jeg har vært mange steder den siste måneden – og det som slår meg er – hva skal til før folk også begynner å handle på tingene. Det virker som om der er riktig mye vilje og snakk – men når det kommer til å sette det ut i livet, så gjør alle det de alltid har gjort.

Igår var jeg på Syddansk Universitet i Kolding for å hylle masterstudentene i IT-productdesign til deres dimisjon. Fy søren det er spennende hva de unge kan og tenker. Håper det er riktig mange bedrifter der ute som griper tak i dem og utnytter deres nye ferske syn på verdenen – de snur opp ned og ser på tingene på nye måter.

Det er akkurat i det kryssingspunkt jeg håper det kommer til å skje en revolusjon – å bruke og trekke forskjellige kompetanser inn i prosjekter – også kjent som co-working – og da ikke minst de nyutdannet sammen med alle oss med erfaring og spesial kompetanse.

Faktisk var jeg på et annet super interessant arrangement i København i regi av Design denmark om wayfinding – må innrømme at jeg ikke viste, at det var noen innenfor design/arkitekturfaget, som var spesialister på det. Men de vet alt om hvordan man får folk til å finne frem i fx museer og sykehuse. Tenkt hva de kan bidra med, i forhold til al den adfærsendring, vi står overfor i forbindelse med den grønne omstilling – ta bare avfallshåndtering og kildesorting.

Men det krever at vi vet hvem som kan hva og hvor vi finner dem – og det er faktisk et problem. Jeg sitter i styret i ND norske designere – og vi gjør noe med det – er begynt å synliggjøre aktører innenfor bærekraft og design. Første torsdag i hver måned kjører vi webinar hvor en aktuell bedrift + et medlem få presentere seg. På den måte bygger vi nettverk og gjør det enklere å finne riktig kompetanse.

Det er en begynnelse, som vi satser på kan bli starten til et verktøy som ikke finnes idag.

Ser at blogginnlegg her blir litt langt – har mye på hjertet – så smider en overskrift inn:

Hvordan vil en bærekraftig sofa se ut.

Jeg har også vært på 3 days of design i København. Hvor jeg med mitt designfokus på bærekraft klart brukte mest tid i Designmuseets hage med Lifestyle og Design Cluster – og fikk riktig mange gode snakke med utstillere og aktører.

Spesielt interessant var Målbart – som har spesialisert i å måle klimaavtrykk – især CO2’en. Å høre hva som har betydning for forskjellige produkter/materialer med 15 års bruk regnet inn. Fx at en tallerken har ganske høyt avtrykk – ikke pga av produksjonsmetoden som man lett kunne tro, men fordi den blir vasket så ofte. Viten gjør at vi kan ta de riktige hensyn i designfasen.

Det som kanskje var mest overraskende i de andre utstillinger som var overalt i byen – var hvor det grønne fokus er hos det store flertall av møbelprodusenter? Hvorfor er det ikke flere som griper tak i mulighetene – fx i samspill med samfunn (people) vinkelen – og ikke bare utvikler nye forbruksprodukter.

For ja hvordan skal en bærekraftig sofa være – dagens er jo egentlig utviklet ut fra gårsdagen behov hvor alle satt og så på en skjerm – nå ligger vi og ser på hver vår.

Hvordan utnytte løsninger best mulig, det lyder litt kryptisk, men fx tenke konstruksjon for å få mykhet isteden for den ikke særlige miljøvennlige skum. Eller kan vi endre adfær i hjemmet og samtidig gjøre noe i forhold til oppvarming – ikke vet jeg men mulighetene er mange – især hvis vi spiller sammen designere, produsenter, materialleverandører, bærekrafteksperter osv…

Der skjer så mye i den grønne omstilings tegn – det tar helt klart tid, og å øke bevistheten og folks mindset er kanskje det viktigste vi gjør akkurat nå.

Kan ikke la være med så si – jeg har så mange ideer og tanker – men utfordringen ligger i å få finne de riktige som kan være med å realisere dem!!

---

Blogg #29 – Når blir design effektiv i den grønne omstilling?

Eller skal man heller si – når design blir effektiv i den grønne omstilling!

Man snakket meget om at sorteringsanleggene må ha teknologi som kan kjenne forskjell på det uttall av emballasjetyper vi har. At produsentene må “designe” den riktige emballasje som fx ikke å blande materialer, at man må merke plasten med strekkoder osv.

Det er her industri/produktdesignene må trekkes inn – som ser på det store bilde og tenker forbrukeren inn. For å løfte blikket et hak opp og se hva det egentlige problemet er. Det er jo hjemme på kjøkkenet – vi kjenner ikke forskjell på hva som er hva. Det er der vi må starte – å rydde opp og strukturere så det er lett å sortere i riktig beholder. Da får vi et utgangspunkt som sorteringsanleggene kan håndtere og vi får resirkulert materiale i omløp.

Hvordan får vi det til. Det skal i hvertfall ikke være med strekkoder – hvor mange har tid i en travel hverdag til å stå med mobiltelefonen, når alle er sultne og trøtte og middagen skal på bordet.

Vi må utvikle og rendyrke de få materialer som er mest brukte – fx at klar plast om grønnsakene er en type – at bakkene de ligger opp en annen osv. Da blir det enkelt for forbrukeren å håndtere. Man vil sikkert si, at så lett er det ikke, for det er så mange typer matvarer som krever forskjellige egneskaper og kvaliteter. Da sier jeg bare – det er derfor designene skal trekkes med inn i produktutviklingen – for er det noe vi er gode til, så er det nettopp å finne nye løsninger i komplekse problemstillinger.

Når man nevner design om og om igjen – så er min oppfordring – få designene med inn i prosjektene – det er oss som vet hvordan man designer.

Og takk til Loop Forum for å samle så mange aktører til kontakt og dialog – det er ved samarbeid og nettverk at vi kommer videre og løser våre globale utfordringer.

---

Blogg #28 – Å spå er vanskelig – spesielt om fremtiden!!

Men jeg har forsøkt – på 2 fremtidsverksteder hos Doga (Design og arkitektur Norge – svarende til DDC Dansk Design Center) – og det var spennende og utfordrende.

Nå men det der med opptråkkede stier – synes det lett munnet ut i hva det offentlige skal gjøre – ledelse oppefra og ned. Jeg synes nedfra og opp er meget mere spennende – dermed kommer også den sosiale del av bærekraften med inn. Å få folk til å endre vaner, fordi de har lyst og det er det enkleste. Det kan vi designere og arkitekter gjøre med – ved å finne de gode løsninger og legge tilrette.

Ta fx alle de avfallsdunke som bare blir flere og flere – poser og bøtter – som vi alle skal ha, til frustrasjon og ikke så helt enkelt å forstå. Tenk å tenkte helt nytt og ved hjelp av designmetodikk finne ut hvordan vi får best mulig avfallsorting – så klart materialene, men også sortering som er super enkelt for folk flest. Jeg ser det for meg – sammen med arkitektene – et oppsamlingssted for flere som er funksjonelt for både folk, renovasjonen, gjenanvendelse og et estetisk element i nærmiljøet – og ikke minst løfte forståelsen for hva man gjør og hvorfor!

Så jo – vi designere og arkitekter har mye å bidra med for fremtiden og samfunnet – fordi vi liker komplekse kreative utfordringer – so bring it on.

---

Blogg #27 – Tokyo Banana og Manga – del 2 av mine betrakninger i Japan?

Fortsetter med min fascinasjon av Japan og deres konsepter… som fx. Tokyo Banana

Eller forresten skal vi starte med risen – japanerne kan lage alt mulig av ris – salt, surt, søtt, ja selv hovedputer (skal hilse og fortelle at de ikke er særlig konfortable). Ganske overraskende at det vi ville tro er søtt som fx plommer – kan være sterke, salte eller sure matretter og ikke desserter – eller omvendt bønner og ris som kaker.

Muchi er kaker laget av ris. Man får dem overalt i Japan, hver egn med sine varianter. Jeg likte fx best dem i Kyoto, de var flate som ravioli fylt med frisk frukt som clementin, banan… alt mulig, mum nydelig frisk.

Og det klarer de å gjøre til et internasjonalt hit – Tokyo Banana er en muchi med bananfyll + en kul profil. Når jeg så folk kom gående med deres lekre poser – fikk jeg også lyst å se butikkene og smake dem + ha sådan er kul bærepose! Vi nådde ikke å finne dem i Tokyo, men på flyplassen og kjøpte selvfølgelig med hjem. Selve riskaken med bananfyll var ikke det mest spennende ved produktet for å si det sådan – men profilen, emballasjen og konseptet er – det er det jeg mener med at japanerne kan bygge konsepter.

Det som er deilig med å komme til en ny kultur, er at anderledesheten blir så tydelig. Jeg klarte ikke helt å sette ord på det i begynnelsen, først da vi kom til Osaka ble det super tydelig.

Som fx. Manga – deres filmkultur og stil – jentene med de store øyne. Jeg reiste jo rett meget med tog, og plutselig så jeg likheten med alle de ansiktløse mennesker – fordi japanerne går med mundbind overalt – og øynene som gir hele inntrykket. Spesielt i Namba distriktet i Osaka var det meget tydelig – det er nesten en fornøyelsespark hvor alt er litt stilisert også de meget oppdresset jenter i miniskjørt, store sko osv.

Man kunne lett tenke seg at jentene har kledd seg opp etter tegnefilmene – men bildefortelling er en gammel kultur i Japan – som de har tatt med over i en moderne stil. Jeg kan allikevel ikke la være å lurer på om nåtidens tegneserier er inspirert av jentene og mundbindet – eller om det er omvendt – vet ikke – men det er interessant og jeg ser helt klart forbindelsen til Geisha’ene, det iscenesatte og ansiktløse.

Gad vite hva de tenker om oss når de kommer her? Det er jo en av de fine ting ved å reise, å oppleve at vi er så forskjellige og så allikevel like og helt ok.

---

Blogg #26 – hva er det med Japan og konsepter?

Først godt 2023 – til alle i hele verden – for jeg har vært på den annen side av jorden – i Japan – og det var en opplevelse av de helt store.

Som designer har Japan har alltid vært en stor inspirasjonskilde – deres kultur og estetikk – sansen for detaljene og det forfinede. Mitt eksamensprosjekt for så lenge siden – et fondue sett – var inspirert derfra. Men det var de gamle bruksredskaper, byggestilen, templene, hagene, kimonoene og så videre.

Det er stadig like inspirerende og flott – breathtaking, når man står derute midt i det – virkelig en fantasiske kulturskatt de har arvet. Men det som overrasket meg mest, er hvordan de har tatt det med inn i den moderne tid og det er like så betagende (som vi sier på dansk). For de kan virkelig noe med konsepter – de kjører den helt ut, går ikke på kompromis – det kunne vi lære noe av.

Vet ikke hva jeg skal starte eller slutte med – om det er deres Manga kultur, Pokémon, arkitektur, lysreklamer, hurtigtog, revolving sushi eller Tokyo Banana – hvert sted og gatehjørne byder på nye vinklinger og overraskelser.

Men nå hvor jeg har vært derute forstår jeg også hvorfor – for det er den japanske væremåte og kultur – og som gjør at Japan bare må oppleves – det og de er helt unike.
Jeg har lyst til at skrive om flere av disse konsepter – det betyr flere blogginnlegg, så jeg må velge en å starte med… hmm vanskelig å plukke … men ok hvorfor ikke Pokémon.

Jeg har alltid tenkt og trodd at det bare var en oppdiktet verdensomspennende mega kommersiell trend – og det er det også – men det er så mye mere – den bygger på hele den japanske kulturbakgrunn.

Deres kjærlighet til figurer og nips – deres guder i stein som står rundt omkring – og blir kledd på for ikke å fryse. Nye steder som dukker opp om hverandre i byene og er helt forskjellig fra de forrige. Dét er jo Pokémon – figurene og spillet. Men at de greier å gjøre det til en verdensomspennende landeplage – det er det fascinerende og beundringsverdige – og som jeg tror handler om å gjøre “Det, som du er, vær fuldt og helt, og ikke stykkevis og delt” (som Henrik Ibsen sa i Brandt).

Ikke dårlig å kunne dra en sammenligning helt fra Skien til Japan.

Men åh hvor jeg skulle ønske vi kunne være like så sterke, standhaftige og gjennomførte – tenke seg hvilke hurtigtoge vi kunne ha i Europa – og hvilke levende og spennende byer, også de små som lider sentrumsdøden. Vi har virkelig noe å lære – jeg har tapt mitt hjerte til Japan.

---

Blogg #25 – gründer og design!

Jeg var på Gründerfestival denne uke, og kunne ikke la vær å tenke på: når man nå står der som nystartet gründer eller iværksætter, hvorfor er det så man skal tenke design? Svaret er helhet, målrettet utviklingen og lønnsomhet.

Dessverre er det stadig mange som tror at design er noe som kommer på til slutt som pynt og fernis. Sorry men det er bare det endelige resultat etter jobben er gjort. Og den er det viktig å få gjort først – hvis man vil stå best mulig rustet i møtet med markedet.

For hvor er det, og hvem er de – de der kunder, og hva skal til for at de tar pengene opp av lommen og kjøper?

Det første man må spørre om er – hva er det for et behov man ønsker å dekke med sin idé. Undersøke godt og grundig hva det er for et problem målgruppen/ kundernes har – kunsten er å stille de riktige spørsmål, for å få de brukbare svar.

Se det lange mål derute, hvor man er lykkes – konkretisere det i et konsept, som et styringsverktøy i prosessen videre, så man hele tiden vet man er på rett vei, uansett når nye ting, krav og viten kommer til.

Alle disse tanker skal så omsettes til løsninger – funksjonelle realistiske løsninger – som passer inn i den idé gründeren brenner for – for ilden og drivkraften er viktig å ha med. Kunne produseres på en lønnsom måte – for å få en god bunnlinje og en levedyktig bedrift ut av det.
Jepp det er noe av det designeren gjør – kjernekompetansen.

---

Blogg #24 – designere tilfører et prosjekt kjapt mye konkret verdi!

Siste nytt fra designfronten, eller rettere mitt designliv! Mye skjer og mye på gang.

Jeg har vært på industridesign konferense i Ålesund – ja, total kult at en region tar eierskap til design på den måte. Tror det er lurt, det smitter fra de store til de små, fra de som bruker design og de som ikke gjør det. Skulle ønske flere gjorde det samme både andre steder og lande.

Men hvorfor er der så ikke flere som benytter seg av denne gyldne mulighet – spesielt mindre bedrifter (det undre jeg meg meget over!!!) Er det pengene? mangel på forståelse? tror design er pynt… eller fordi man synes man kan selv?

Det er egentlig så lett – starte på nivået man er på, og så bygge opp og på. For hva er det man kan med design – eller skal jeg si designere. Det er å få de helt riktige produkter på markedet – de som produseres på riktig måte, i de riktige materialer, som treffer målgruppen sine behov og dermed markedet + ikke minst ut fra bedriftens utgangspunktet og ønsker.

Jeg har lyst å stille et par spørsmål:

1. Hvordan integreres dine kunders behov på alle måter i produktet?
2. Hvem løfter blikket høyt nok, for å se sammenhenge mellom materialer, produksjon, marked – og ser nye løsninger og muligheter – også i en sirkulær tankegang.

Bare som et apropos, skal det virkelig batte, må det med fra starten av prosjektet. Som et klogt hode sa for ikke så lenge siden, designere fører kjapt mye konkret verdi til et prosjekt.

Tilbake til Ålesund – eller Giske – morsomt å se hvordan de får folk fra nær og fjern til å reise helt ut i fjæra for å bli inspirert og høre mer. Super kult i et industribygg mellom kyr og sjøboder – med proffe foredragsholdere, gode designhistorier og inspirerende innlegg. Det har jeg lyst å oppleve mye mer av også andre steder, ut fra deres unike forutsetninger. Design åpner og gir så mange muligheter. Godt gått IDC Norway.

---

Blogg #23 – vi trenger ikke flere produkter – men de riktige produkter!

Da kom vi på den annen side av sommeren og er på full fart mot jul. Året har egentlig bare tre årstider – den døde tid som romerne kalte den (derfor hadde de ikke januar og februar i kalenderen) – så der det “snart sommer” – og plutselig har vi travelt for å nå alt før jul!!!

Mitt engasjement for bærekraft og design kjører for fullt uansett årstid. Jeg deltar i mange forskjellig foraer og steder, både for å lære, men vel så meget for å få en følelse av hva som skjer rundt omkring i bransjer og miljøer.

Jeg savner mere forståelse for bærekraft når man snakker om sirkulær økonomi. At man ser på den sosiale/samfunnsmessig bit som en gjensidig mulighet – å skape business i et samspill med samfunnet – uansett om det er i nærmiljøet eller et annet sted på jordkloden.

Jeg synes ofte at nye “bærekraftige” forretningsmetoder bare betyr å dele eller leie fremfor å eie, gjøre produktet om til en digital tjeneste osv. Men hva med å gjøre utfordringer til muligheter – fx de menneskelige resurser i bedriften.

Jeg var på et arrangement om å gjøre det attraktiv for unge å gå i lære i et bestemt fag/yrke – det lød som en kjent utfordring innenfor flere bransjer – det er kamp om de unge – for vi trenger arbeidskraft.

Man var på dette seminar redd for mere teori og pensum i utdannelsen – men bærekraft er et mindset, en måte å forstå og leve på. Uansett hvem man er, så liker de fleste å kunne bidra. Hvis man snur problemstillingen litt rundt og betragter all kunnskapen i en bedrift som like verdifull, så er alle fag/yrker i den sirkulære verden attraktive. Skal vi løse vår global utfordring – og utvikle de riktige produkter med evig liv – og ikke enda mer avfall – da trenger vi input fra alle.

Som designer er tilgangen til kunnskap, viten og erfaring som finnes i alle led av et produkts liv helt essentiell å få tilgang til. Det å kunne snakke og stille spørsmål også til dem som fx betjener maskiner er gull verdt – de har den praktiske viten.

Puslespillet for optimale sirkulære løsninger har mange brikker, noen mangler enda og alle aktører er ikke synlige. Det skal bli så deilig den dag det bare er å plukke den beste løsning, inntil da blir veien til mens vi går. 

---

Blogg #22 – Sommer i designland

En litt underlig overskrift – men interessant å lage noen refleksjoner over hvordan sommeren arter seg fra en designers perspektiv.

Design er jo formgivning og funksjon – og her i ferielandet dukker mye opp som kun lever i disse korte sommermåneder. Caféer, pop-up’er av forskjellig art og arrangementer. 

Noen er riktig gode til å gi det en identitet for et kort liv – især streetfood synes jeg gjør det godt. At man i bærekraftens navn bruker miljøvennlig engangsservice er super bra, men når det ikke blir sortert og havner rett i restavfall, så er vitsen vel litt borte.

Jeg har selv en sommerbutikk – Pernilles pop-up shop, som er et upcycling konsept. Alt jeg selger er gjenbruk på en eller annen måte. Selv etikettene er trykt på brukt emballasje fra fx tomater.

Det begynte med korona nedlukningen, verdenen som stoppet og opprydding i skuffer og skap. Jeg syntes at det var mye godt stoff i kasserte skjorter og begynte å sy små kjoler og shorts – så ble det babysokker av restegarn – derfra er det dukket nye produkter opp hvert år.

For meg er det en herlig måte å få utløp for min kreativitet og bærekraftengasjement også i ferietiden.

CYKLbag er selvfølgelig også en stor og viktig del av shoppen – mine egne designede sykkelvesker/tasker som produseres av brukte rissekke og juiceposer – i Manila – i et selvhjelpsprosjekt – som er med å gi syerskerne et levebrød – og folk på sykkel her en lettere hverdag. Virkelig et prosjekt med mening.

Dertil er også kommet et nytt produkt i år – en liten kortholder – som viser seg også å være riktig god til kontanter og småpenge. Den har faktisk en litt morsom historie bak seg, da den er designet spesielt til “Kunstgjødsel på boks” – et konsept som Linda Cecilie fra Kunstgjødsel står bak. 4 gange i året får man en boks med unike ting fra forskjellige kunstnere – og i årets sommerboks gemte den lille CYKLbag seg.

Og så må jeg selvfølgelig nevne, at det er Zenia Camilla som har designet det kule logo og plakaterne til pop-up’en – som jeg får så mye positiv respons på!

Ja sådan går sommeren i designland – og skulle du være i nærheten av Odsherred, må du stikke en tur innom på Fårefoldvej 1, 4500 Nykøbing Sj.

---

Blogg #21 – Ibsen og grønn omstilling kan et eller annet…

30 år i Skien – Henrik Ibsens fødeby – har da satt sine spor. Vet han ikke er så populær her i byen – men han kan altså et eller annet. Det han sa … treffer stadig – og er relevant også idag!

Denne uke kjører Industriuka i Grenland – et veldig bra initiativ – og i den forbindelse var jeg på et arrangement på Ælvespeilet i Porsgrunn igår “Om mennesket, grønn industri og Henrik Ibsen”. I første omgang kanskje en litt underlig eller overraskende vinkling på noe så industriellt, lovstyrt og forretningsmessigt – og så kan Ibsen sette det i perspektiv allikevel.

Det begynt med opplesing av utdrag av 3 Ibsen stykker – Vildanden, En folkefjende og Brandt.

Vildanden med det kjente uttrykk – “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme“. Hvor ofte er det ikke sant, at vi går og tror på noe selvom det ikke er sandt – og kanskje er vi nødtil det. Nå tenker jeg på fx. avfallssortering – vi vet jo godt at det ikke helt funker – men vi føler vi gjør en god gjerning for miljøet og planeten. Og kanskje vi bare må tro på det for å komme igang og få det til å fungere – for ellers kommer vi i hvertfall ikke til å lykkes med den grønne omstilling.

Dr. Stockmann har jeg stiftet bekjentskap med mange gange i min tid her i Skien. Dr. Stockmann flasken som jeg designede for Skien kommune – og som ble delt ut til alle barn for å få dem til å drikke vann isteden for så mye annet. På Handelstorget den spesialdesignet Stockmann krana som fyller akkurat 1/2 liter i flasken når man er på tur.

For Dr. Stockmann kjempet for rent vann – og som symbol på kveldens arrangement – turde stå opp og si hva han så. Sådanne trenger vi for å skape endring i verden.

Bærekraft oppsummeres jo i de 3 bunnlinier – profit, people, planet – eller på skandinavisk – virksomhet, samfunn, miljø. Derfor var det riktig godt at Ibsen ble trukket inn i denne sammenheng – for det virker som om menneskene blir sett på som et problem – som man må styre via lovgivning eller unge mennesker blir redde for fremtiden eller folk vil ikke ha endringer, i hvert fall ikke betale for dem. Men slik jeg ser det, er det i menneskene mulighetene ligger – hvis vi vil og forstår å trekke i samme retning – er det oss som kan skape forandringene. Tenk bare på alle flyene som stod stille under pandemien – og man for første gang på årtier kunne se Himalaya fra Nordindia. Vi kan, hvis vi vil – også globalt.

Mulighetene ligger i hvordan vi får de 3 fokusområder til å spille sammen – bedrifter som bidrar inn i samfunnet så det blir bærekraftig både i forhold til miljø og profit. For klart vi kan ikke leve av kjærlighet og kildevann alene.

Et lille tenkt eksempel på en slik symbiose: Grenland – det ble nevnt at vi har Norges mest forurensede luft – og det betyr astma, lunge og hjertesykdomme ++. Problemet skyldes ikke industrien men trafikk. Hvordan kan vi snu det hele på hodet – ikke ved å straffe med bomstasjoner – men ved å få folk til å bidra – men “grønne lunger” – plante, gå, sykle (ikke bare elektrisk). Fordi vi vil være med til å skape et bedre miljø her vi bor – og profit’en – hvor ligger den – kanskje i mere levende byer, fordi de er mere spennende grønne, vi kommer ikke så langt gående eller på sykkel – bruker nærmiljøet – trenger butikker der vi bor.

Min idé er ikke gjennomtenkt – men det finnes så mange muligheter, hvis vi bare vil – vi må inn og få kommunikert og satt bilder på våre drømme. Der kan kulturen og Ibsen noe – som Dr. Stockmann og hans vilje til endring.

Et lille hjertesukk – også sett i treklangen av de 3 bunnlinjer – jeg forstår ikke hvorfor kulturen er så presset – det er kreativiteten som gir glede og overskudd til å se nye ting. Tenk bare på hvor mange mennesker som hører på musikk hver dag – og hva det gjør med dem.

Ja ham Ibsen han kan sette ting igang … selv på en mandagskveld.

---

Blogg #20 – fortsetter min reisebeskrivelse fra 3 i en uke-turen…

Mitt annet stopp var i Malmø – på Interreg ÖKS – ja det lyder rart – men det er EU midler som regionene rundt Øresund, Kattegat og Skagerak i Danmark, Norge og Sverige – kan søke på. Det kan jo ikke passe bedre – fra Sjælland til Telemark.

Jeg fikk noen gode kontakter og en tilbakemelding om at det var et meget interessant prosjekt. Men det må flere aktører med hvis det skal lykkes … så veien blir enda til.

Siste arrangement var tilbake på Lokomotiv værkstedet i København – på Trend og Tradition. En mindre møbelmesse – og skal si det var gang i den. Jeg har vært på den flere gange før – men dette var publikums rekord, og det var virkelig kommet fokus på bærekraft siden sist.

Alle skulle fortelle om hvor bærekraftige deres møbler var – og ja, det var en del green washing ute å gå. Det hjelper ikke bare å si at man har et produkt laget av gjenbruksplast – hvis man ikke har tenkt bærekraft inn i hele bedriften – det er en grunn til det heter people – planet – profit. Må jo si at det var noen produkter som jeg ikke helt så vitsen i – lett nedbrytelige oppbevaringsbokse … er det ikke nettopp meningen de skal ta vare på tingene indeni. De hadde kanskje funket bedre til frukt eller grønnsaker og kunne komposteres etterpå?
Eller når materialer som egentlig er resirkulerbare blir blandet sammen med noe – og dermed ikke er det i neste runde – er det så bærekraftig – som fx kaffegrut og resirkulert plast? Jeg vet ikke – det er så utrolig mange nyanser. Men det er helt super at det er kommet et sådan fokus – vi må begynne et sted.

Målbar var spennende – et scanningsverktøy av produkters C02-e avtrykk – så man lett kan se påvirkningen gjennom produktets livssyklus. Godt å se et brukervennlig dokumenteringsverktøy – for det er jo en av utfordringene enda – hvordan måler og sammenligner vi.

Pluss så mye mer – ikke minst å møte gamle designvenner og studiekammerater – det er alltid godt å være hjemme i København.

---

Blogg #19 – verden er kommet igang igjen…

Ja, det skal være sikkert – virker som de 2 siste års avlysninger skal tas igjen her i mai måned.

3 super interessante arrangementer på en uke – og alle med overveldende deltakelse og engasjement. Vidt forskjellige temaer 2 stk i København og 1 i Malmø, og så tydeligt at alle vil ha gang i livet igjen!

Det er så mye å fortelle, at det er vanskelig å gjøre det kort, ser også at de griper inn i hverandre – kan være jeg må skrive flere oppslag. Nuvel starter med første og ser hvordan det går.

Den slags er greit å vite for en designer.

Det fine med sådanne arrangementer, er at alt er samlet et sted. Jeg møtte også utstillere som arbeider med resirkulering på mange forskjellige måter. Cradle to cradle sertifisert trykkeri. Retursystem på forsendelsesemballasje. Fyllmateriale av gamle tekstiler og resursbank av gjenbruksmaterialer. Jeg gjemmer på dem alle i min resursbank av spennende aktører for fremtidige prosjekter.

Jeg sluttet dagen av med er foredrag fra de som arbeider med avfallshåndteringen. Så som Stena og Fors og deres utfordringen med å sortere – for det som går igjen hele veien, er å få et så ensartet materiale ut som mulig, slik at verdien opprettholdes og plasten kunne brukes om og om igjen.

Ettersom 80% av et produkts miljøbelastning fastlåses i designfasen – har vi som designere en viktig rolle å spille.

---

Blogg #18 – hva har så dører, diamander og vannfall med hverandre å gjøre?!

Har huset fullt unge designere … ja, der er helt sant, og det er frykteligt inspirerende. Sønn og svigerdatter som er igang med hver deres master i design føles som en gavepakke for daglig påfyll – og som diskusjonspartnere i alt det jeg har hodet fullt av.

Som nå her i formiddags hvor Zenia og jeg ble sittende og fikk en god snakk rundt kjøkkenbordet. “Hvilken arbeidsprosess bruker du?” er et spørsmål man ofte får stilt – og kjært barn har mange navne. Det vi før kalte designprosessen heter nå, Double Diamond (tripel eller hvor mange man nå trenger), Waterfall eller Copper stage gate modellen – og handler allesammen om hvordan man kjøre en god utviklingsprosess.

En god prosess er å gå inn i hver fase med åpent sinn – la alle muligheter stå åpne – treffe beviste valg og gå videre til neste fase. Det er ikke helt likt i de forskjellige verktøyer, men det handler stort sett om å gjøre seg ferdig i hver fase – enten fordi diamanten snevre inn, man ikke kan komme opp av et vannfall, eller dørene lukker seg – og dermed unngå å måtte gå nye runder.

Det er nettopp noe av det jeg har erfart opp gennom prosjektene jeg har jobbet med. Å gjøre seg helt ferdig i hver fase – treffe bevisste beslutning, så man vet akkurat hvorfor man valgte den løsning – og så gå videre. Å måtte gå tilbake med nye runder gir som oftest et dårligere resultat/produkt!

Det jeg synes mange har vanskeligst ved, er å tåle å stå i tåken av muligheter, de vil helst hoppe i mål og bli ferdige – og da blinker røde varselslamper for meg. For jeg vet at ved målrettet jobbing kommer man frem til de gode resultater og produkter.

Takk til mine 2 unge designere for de gode samtaler – og å la meg få innblikk i den unge generasjons tanker, det gir også meg nye perspektiver.

---

Blogg #17 – hva er den mest bærekraftige løsning – det er dælme ikke så lett!

Er litt som om – bare det er på strøm så er alt i orden. Men strømmen kommer jo likesom et sted fra! Husker jeg leste engang, at da men fikk de første lyspærer, satte man en bøtte på gulvet under, fordi man var redd for at strømmen skulle løpe ut. Vi kan le av det idag – men samtidig virker det som om mange tror at strømmen kommer ut av et hul i veggen!

Skal ikke bli politisk, men når man har planer om å bruke grønn energi til å pumpe sort energi opp av Nordsjøen, så kunne det godt virke som om man var mere opptatt av å kunne oppfylle FN 2030 mål som nasjon enn å bidra til en global løsning 🙊 skulle så gjerne ha sett det miljøregnskap.

Eller når jeg leser at en stor norsk matvareprodusent forbedre sitt klimaavtrykk med 92%, fordi man bytter ut en kjele (kedel) som er blitt fyrt opp med olie til strøm – ja, så er det jo i utgangspunktet superbra – hvis det var nok grønn strøm – men det har vi jo erfart ikke er tilfellet. Lurer på hvem som tenker de store tanker for å få energiregnskapet til å gå opp.

Nå men dette er jo en designblogg – selvom den handler mye om bærekraft! Jeg sitter ofte i dilemmaer når jeg designer produkter. Hva er mest bærekraftig – vi har jo en tendens til å tro at lang levetid er best. Men hva nå hvis et produkt blir lagd i et enkelt lett nedbrydelig materiale og dermed kastet etter bruk – i motsetning til dyrt råstoff og produksjon, som krever mye energi og sluttproduktet ikke kan resirkluleres – krasjer det så med folk oppfattelse av engangsbruk og miljøvennlighet? Eller hvordan får man fortalt den historie, så folk skjønner det – de er jo i siste ende kundene!

Skal være sikkert det ikke er enkle valg. Prøver å tenke så helhetlig som mulig, for å lage løsninger som holder også etter 2030.

---

Blogg #16 – designer på nordpolen, hjemmearbeidsplass, belysning og bærekraft!

Mange ting å tenke på, spesielt når man har vært en del av gamet i mange år. Satt i kveld og tok to avsnitt av “Danmarks næste designklassiker” på dr.dk. Det setter da virkelig ting og tanker igang – om hvordan arbeidsplassen og belysning har endret seg i løpet av de år.

Som dengang jeg for mange år siden reiste med en free-lance kontrakt i lommen fra WMF i Sydtyskland til Vadsø i Nordnorge. Med fly lenge før laptoppens tid – eller skal jeg si med datidens bærbare. For med I handbagasjen hadde jeg hovedlinial, tegnetrekanter, passer, Roting-tusjer, blyanter og papir. Vel ankommet kjøpte jeg meg en spånplate og satt ved sofabordet de første mange måneder. Det gikk også det – mobilt og fleksibelt. Det hører med til historien, at jeg måtte kjøpe en fax til kr 11.000 for å bli operativ med WMF i Tyskland. Det brukte de forresten i markedsføringen – å ha en designer på nordpolen.

Faktisk er jeg glad for å ha startet ut i en tid, hvor man også lærte å tegne for hand – det fungerer uansett tid og sted!

Så var det der med belysning – hva det ikke er skjedd på de år. Lyskilderne (lyspærene) har jo endret seg så fuldstendigt, mens armaturene (lamperne) ikke har fulgt med. Det har lenge vært min drøm å arbeide med lamper utviklet ut fra ønsket lys, og ikke fordi de skal se fine ut. Med dagens LED-lys – hvilke uutnyttet muligheter – Ikke minst i denne bærekraft tid vi lever i. Max utnyttelse av lys = max utnyttelse av energi.

Er det en lys produsent som trenger bærekraftige nye lamper – skriv til meg, jeg er på 🤩.

Sådan bare avslutningsvis – bærekraft, materialer og levetid – da honoreres lengst mulig levetid – men det er ikke altid en fordel – tenk på plastflasker i havet – eller urner og likkister.

Med disse litt spredte tanker – god søndagskveld.

---

Blogg #15 – ser du også “Danmarks næste designklassiker” på DR?

Synes det er inspirerende å se hvordan andre designere arbeider – og ja så kan man synes det er overfladisk at de skal utvikle et nytt produkt/møbler på 3 uker – tv er tv! Men jeg synes det er positivt at man setter lys på design og designere – og et vist innblikk i hvordan de jobber.

Jeg er jo egentlig utdannet møbeldesigner – fra dengang Designskolen i København het “Skolen for Brugskunst” – og produkt/industridesign var en hel ny del av linjen – ja det sprang faktisk ut fra møbellinjen. Ikke at det er noe overraskende. Det var helt vanlig at møbelarkitekter også tegnede produkter – tenk bare på Arne Jakobsen – som ikke bare tegnede Royal Hotel – men også alle møbler + bestikket.

Nå men min vei gikk i produkt/industridesign retningen – jeg har nesten ikke tegnet møbler siden jeg gikk ut fra skolen. Det er derfor ekstra morsomt se at de designer møbler i tv-serien – det vekker gode minder. En ting som jeg slår meg er, at møbler er mere form enn funksjon. Når jeg designer produkter, så kommer nok funksjonen først. Produktet må løse formålet og så kommer formen ut fra det. Med møblene handler det mere om en god idé. Det er absolutt noe i begge måter å angripe oppgaven på.

Når jeg ser tilbake på min oppstart som designer – hos WMF i Tyskland – så var form og den gode idé også bærende – det er nok mere i industridesign at funksjonen blir det viktigste!!! Det ble kanskje litt design-nerdet – men godt å reflektere over.

Jeg har vært riktig mye bort i grafisk design – og tatt noe med derfra – blant annet å tenke konsept og målgruppe – og det er kanskje noe av det jeg savner hos designerne på tv.

Så sier Kasper Salto om krakken (skamlen) han har designet – at det viktigste for en designer er å se sitt produkt brukt ute i virkeligheten – og målet med design. Det kan jeg kun nikke gjenkjennende til. Som en annen designer sa den annen dag – at det var viktigere enn royalty! Ja, det er sådan jeg kjenner designere – gode produkter er viktigere enn penge!

Og som et lite punktum for dagens blogg – te-egg’et jeg designede for WMF for over 25 år siden er stadig i produksjon/salg – og det er kun fordi det selger – så må det jo være en designklassiker. En ekspedient i en WMF butikk sa til meg for et par år siden – det er fordi den er mere rummelig enn de andre. Der kan man se – det er funksjonen som teller.

Her er litt linker til DR – tv-serien og te-egg’et som kan kjøpes hos WMF + til min side om WMF

---

Blogg #14 – bærekraft skal ses som nye muligheter!

Bærekraft handler om å løfte blikket opp og se seg selv og sin bedrift i et større perspektiv. Spør deg selv om hvordan din bedrift kan bidra til den grønne omstilling? For bærekraft skal tenkes i nye muligheter.

Har tidligere nevnt det med virksomhet – samfunn – miljø. Nøklen til suksess ligger i at de tre ting spiller sammen – og å se nye forretningsmuligheter.

La meg ta et eksempel:
En virksomhet produserer et produkt til biler. Selve produktet er av et ikke særlig miljøvennligt materiale – men med dagens teknologi er det ikke mulig å finne et annet som oppfyller de ønskede egenskaper – det er et negativt avtrykk – det positive er at det er sterkt og har lang levetid. Målet er å gjøre negativt til positivt – som fx på sikt å finne et mer miljøvennlig materiale.

I forhold til miljø – handler det om bruk av resurser og energi – og i den annen ende utslipp og avfall – det er her vi snakker sirkulær økonomi og nullutslipp. Hvordan minske energiforbruket i produksjonen, er det mulig? Kan noe gjenbrukes fx overskuddsvarmen? Hva skjer med avfall fra produksjonen – og hva med produktet etter endt bruk? Det beste er hvis det kan brukes i sin nåværende form – med en gang vi resirkulerer forbrukes energi. Kunsten er å lage et lukket kredsløp.

Så kommer vi til samfunn – og her blir det spennende. Vi skal også bidra til et mere bærekraftig samfunn. Hva kan bedriften eller produktet gjøre i forhold til det – som i dette eksempel med bil – noe av det mest miljøbelastende vi har og gjør. Det ville være opplagt hvis man nettopp kunne bidra til noe der – fx at folk blir mere bærekraftige i deres hverdagen – kjører mindre, mindre reparasjoner – mere beviste rundt hvor de belaster mest/minst rundt transport… Det viktigste er at det gir en vinn-vinn situasjon for både bedrift – samfunn og miljø.

Gode samarbeidspartnere er et stikkord – alle er enig om at vi kan ikke gjøre dette alene – og da må vi alliere oss med de som tenker som oss. Det er opplagt å tenke bilimportører eller NAF, som kunne si noe om gode miljøvalg og vaner i forbindelse med bil. Men hva med å tenke utradisjonelt, hvem kunne det så være? Hvis man tenker målgruppe – bil og de som kanskje normalt ikke er så opptatt av miljø – Finansavisen? Forsikringsbransjen…
Og hvordan kan det skape nye forretningsmuligheter – jeg ser et par for meg… hva med deg?

---

Blogg #13 – bærekraft det nye mote- eller hateord?

Det blir i hvert fall ofte brukt nå for tiden.
På fredagen kjørte jeg bak en buss med reklame fra en leverandør av forbruksvarer, som skulle kunne hjelp med bærekraft. Det lød jo riktig bra og spennende, så jeg skyndte meg inn på deres hjemmeside for å se hvordan – men der fant jeg ikke annet en julehandel og gode tilbud, ikke et ord om bærekraft. Lurer på om det er det nye salgstricks, som ingen riktig vet hva er?

Kurset har gitt meg flere aha opplevelser – som fx å kunne se den lille bedrift i den store sammenheng – og hvordan alle kan bidrage ut fra sine forutsetninger. Man har i mange år snakket om People, Planet, Profit, og vi har jobbet oss fra kun å tenke profit til virksomheten uansett resursbruk og forurensing – til å være mere og mere beviste rundt våre avtrykk. Men dertil å kunne tenke forretningsmuligheter i forhold til miljø og samfunn, ga meg et helt nytt perspektiv – og her vil alle ha unike nye muligheter – til glede for en bærekraftig jord.

Det er lett å tro at dette bare er noe som foregår ute i den store verden – men det er mange som er eller ønsker å komme igang – både store og små bedrifter. Det gjør meg glad og en tro på at dette får vi til sammen – og det er et nøkkelord + bærekraftmål nr 17.

---

Blogg #12 – en snegl på vejen er tegn på regn i Spanien…

Møtte denne karen på veien den annen dag, og tenkte den var et meget godt bilde på å jobbe med bærekraft. Der stod jeg med et stort perspektiv og tenkte hvorfor snegler den seg ikke bare rett frem – og det er vel det vi heller ikke har – det store perspektiv på å løse de bærekrafte utfordringer.

Jeg lest engang at når vi flyr til fx USA, så styrer autopiloten ikke den direkte vei over, men korrigerer derimot for feil kurs hele tiden. Stemmer ganske godt med når vi arbeider i ukjent terræng som fx. bærekraft, der må vi også korrigere veien hele tiden. Det er ikke bare gjort her og nå, men en kontinuelig prosess som må bli en del av forretningen.

Og komplekst er det – gjør vi noe godt et sted kan det være at det slår negativt ut et annet sted.

Bare en ting som ull – som man skulle tro var det mest bærekraftige i verden – men nei da, så enkel er det ikke! For å kunne treffe bærekraftige løsninger må vi ha noe å måle etter. Det har EU gjort noe med, og er ved å utvikle en merkeordning av forskjellige materialers miljøavtrykk – kallet Product Environmental Footprint (PEF). Og der kommer ullen ikke godt ut i motsetning til polyester. Det lyder jo helt på hodet, at et naturmateriale som kan gå tilbake i det naturlige kretsløp blir slått av et plastprodukt utvunnet av olje. Men… ull kommer fra får som må ha store arealer, mat og vann i lang tid, og i tillegg promper metan, som alt sammen er negative avtrykk. Polyester er der imot meget sterkt – tenk bare på hvorfor vi må ha polyester i ullgarnet for at sokkene holder. Og så kan det resirkules.

Men noe må mangle i dette regnestykke – kortreist og lokale variansjoner over hele kloden må med i ligningen. At ull stort sett bare brukes hvor det er kalt, og svarer til til 3% av tekstilforbruket i verdenen. Det vil jo også si at hvis man bygger en sådan utregning på data fra de store produsenter og interesseorganisasjoner, ja så blir resultatet deretter.

Men det betyr ikke at vi ikke skal bruke ull, men at det kan bli en utfordring for de som driver med ullproduksjon når de skal merke deres varer. Og at vi skal bruke vårt ulltøy godt og lenge.

Det ga meg en idé – et par sokker strikket uten polyster og derfor ikke holder – er nå trevlet opp og skal bli et sitteunderlag, som kan leve riktig lenge og varme på mange gode turer.

---

Blogg #11 – vi kaster skygger i alt vi gjør.

Hvad har jeg lært så langt – først og fremst en vilje til omstilling, som går på bedriftens visjon og kartlegging av hvor man kan ta handling. Fx som Dong (som nå heter Ørsted) og deres omlegging fra fossil til grønnenergi – ja det er dem med vindmøllerne (se denne inspirerende video). At være i forkant, for plutselig er markedet der – forbrukerne blir mere og mere beviste, og da kjøper de produktene som lever opp til deres krav. Tenk bare på matvarer og emballasje – vi har ikke lyst til flere hvaler med magen full av plastposer.

De 17 bærekraftmål er et hjelpeverktøy – og rett fantastisk at alle verdens lande er blitt enige om dem, dvs at vi trekker i samme retning – det betyr at vi kan få endring til. Alle må begynne hjemme hos seg selv – både som privatpersoner og i bedriftene.

Det har så langt hetet seg at man skulle velge de bærekraftmål hvor man har størst mulighet for endring – og det er også riktig, men man må se dem i sammenheng. Selvom man har god kontroll på fx. egne resurser, energi og arbeidsvilkår, hva så med underleverandører, som noengange er i andre lande med helt andre forutsetninger. Veien er å se på det og hva man kan gjøre med det.

Jeg er stadig inne i tåken, henter informasjon og lærer nytt – det skal bli et prosjekt og eksamen, som jeg ønsker skal være et verktøy for å hjelpe små bedrifter til å drive bærekraftig!!! Stort og (litt) håret mål!! Så følg med videre…

---

Blogg #10 – la designerne omfavne dilemmaene!!!

Noe i den stil sa Christian Bason, direktør for Dansk Design Center for snart lenge siden – og det er noe om det. For det er designerne riktig gode til.

Jeg kom til å tenke på det idag, fordi jeg leste en artikel fra www.forskning.no – om “Hvorfor blir noen så sinte av klima?” – godt spørsmål. Og svaret de gir er frykt + det ikke å kunne se løsningene på problemene – eller skal vi kalde det utfordringer.

De skriver at det er 3 grupper: de som er negative til å få løst problemet, de som er nøytrale og de som er positive til å finne løsninger… og at:

“De som ikke er sinte kan se en sak mer nyansert og analytisk – fra flere synsvinkler. Med trygghet og analytisk tenkning åpner man for mange forskjellige perspektiver og innfallsvinkler for hvordan man skal få løst problemet.”

Og her kommer jeg til mitt poeng.

Designerne!!! Det er det vi kan – gå inn i kompliserte problemstillinger og finne løsninger – vi er ikke redd for det kompliserte – nei, det er det som trigger – å finne vei i vellingen til de gode løsninger.

Det undre meg derfor at designere ikke er trukket mye mer inn i tidens 2 store problemstillinger – miljø og pandemi – kanskje ikke isteden for politikene (det var sarkastisk) – men det virker som om man tror alt kan løses politisk med ord.

Sagen er dog den, at vi mennesker er fysiske og lever i en fysisk verden – noe jordkloden har fått merke – og at vi derfor også må finne nye bærekraftige løsninger på det fysiske plan. Og at Covid19 smitter ved fysisk kontakt – ja faktisk så enkelt er det – og at vi derfor også kan lage fysiske løsninger som gjør at vi igjen kan leve et normalt liv.

Det var mitt hjertesukk idag – og det var ikke lite.

Og helt til sist – det var en setning i artikkelen jeg likte spesielt godt – som burde være et mantra over alt vi gjør: “Folk blir demotivert når pisken blir brukt framfor gulroten. Folk blir generelt mer motiverte av å gjøre endringer for å få det bedre.”

---

Blogg #9 – hva er et godt designvalg?

Nr 3 det er et miljøvennlig produkt – det kan gjenbrukes i det vanlige retursystem – eller gjenbrukes (gleder meg til jeg neste gang i en gårdsbutikk får egg i en romkuglebakke).
Nr 4 de har fått til en unik løsning ut fra gitte muligheter.
… og så smaker de super godt.

Jeg håper at det for fremtiden blir en mer fleksibel måte å lage spesialt tilpasset emballasje også for små-produsenter. Jobber med andre om akkurat å få det til – kan ikke si mer … men håper vi får det til og kommer igang i løpet av året.

Og så smaker romkuglene supergodt – er blitt litt hektet – så neste gang blir det et dusin.

---

Blogg #8 – hvorfor er nettverk så viktig?

Det er for tiden riktig mange webinarer man kan delta på, man kan godt bli litt mett – men jeg hørte på et riktig bra fra DNB oppstartslos i regi av Start, Vestfold . “Er ideen liv laga?” – som handlet om hvordan de veileder gründere som tar kontakt for finansiering.

Mye av det hun sa var helt i tråd med hvordan en designer tenker: definer – undersøke – utvikle – konkretisere – teste. Det lyder jo vel og bra – men det krever kompetanse å ta sin idé gjennom den prosess – og det er akkurat det jeg tilbyr i mitt “Onlinekurset i Design”.

Det ga meg ideen til å ta kontakt til Start – og om de var interessert i å høre mere om mitt kurs – og ja det var de, så det blir jeg å presentere på et webinar 15. juni kl 10. Hiv deg på hvis du vil ha et innblikk i hvordan en idé tas gjennom designprosessen.

Webinar: Design og utvikling av din idé!

Tilbake til DNB webinaret – en av de ting jeg heftet meg spesielt ved var: “hvorfor går det galt?“. Team/kompetanse og nettverk – at man kan ikke alt selv og er helt avhengig av et godt nettverk. Helt enig skal man lykkes med sin etablering og idé – så trenger man mange forskjellige kompetanser – bare det å finne riktig materiale og produsent + å komme inn på markedet.
Mitt onlinekurs det foregår i grupper – andres kompetanse + nettverk øker de andres – og man trenger andre for å lykkes.

Lytt og se med d. 16 – så vil du forstå hvorfor og hvordan.

---

Blogg #7 – hva synes du er mest spennende med design?

Hehe – kanskje et spørsmål med meget forskjellige svar om man er designer eller ei. Jeg kan jo kun svare som designer – og vet meget godt hva jeg synes er mest spennende..

Svaret er enkelt – å finne den funksjonelle løsning på et problem … naile den … alle utfordringene som faller på plass. Det er akkurat det jeg har sittet med idag. Skulle få en hjemmeside til å fungere – og når det begynner å fungere som jeg vil er det bare den ubeskrivelige god følelse.

Mange tror det handler om utseende på ting. Utseende er resultatet – forut for det ligger hele designprosessen – hvor man løser en mengde med problemer som tilsist gir den optimale løsning. Det er derfor at “design” ting utmerker seg – fordi det er unike løsninger.

Fant denne ølopplukker jeg designede for WMF da jeg var i Tyskland – og tar den som eksempel her. Tenke seg at for å designe en så enkel tingest var det så mange hensyn å ta. Selvfølgelig dens primære funksjon med å knappe kapselen lett av. Men derutover skulle den ligge godt i hånden, samtidig med at man griper over flasken – så formen hjelper med å bruke åpneren på best den beste måte. Den skulle kunne produseres med et enkelt stanseverktøy – og allikevel være sterk nok til ikke å bli deformert i bruk. Og ja det er derfor den ser ut som den gjør – denne organiske dobbeltkrumme form.

Det var en tur ned ad Memory Lane – og når jeg ser den igjen etter alle disse år – så husker jeg nøyaktig hvorfor den ser ut som den gjør.

---

Blogg #6 – hvorfor er identiteten til et produkt så viktig

Leste idag en artikkel om at SAS har fått ny profil – den fortalte ganske godt hvor viktig det er å ha et tydelig produkt.

Jeg opplever i min designhverdag at mange ikke helt har innsett hva det betyr for deres produkt. At et produkt ikke bare handler om en teknisk løsning – men hvordan det kommuniserer med sitt publikum – kundene. Vi vet alle sammen at det er meget sjeldent vi kjøper en tekniske løsning – men det er varen som taler til oss vi legger pengene på bordet for.

Som SAS når vi handler flybillet – det er hverken flyet eller å bli fraktet fra A til B vi kjøper- men opplevelsen og komforten av å reise. Derfor må de signaliere deres unike fortrinn – det er forskjell på å fly med SAS eller Ryanair – og når og hvorfor vi velger hva.

Så hvordan er det med din idé som skal bli til det produkt folk velger frem for konkurrenten – signaliserer det alt det du tilbyr – alle de fordeler du har tenkt inn i produktet. Har du tatt deg god nok tid til å få form og funksjon til å spille sammen – så du blir førstevalget – og ikke naboproduktet fordi de selger seg selv bedre?

Det er noe av det jeg brenner for som designer – å hjelpe med å få gode produkter på markedet – de som er utviklet så sluttkunden får et optimalt produkt i deres hverdag – fordi det oppfyller kundens behov – er produsert på riktig måte av de riktige materialer. Det er en prosess å få til, som designeren kan til fingerspissene. Og! det skjær i mitt designerhjerte, når jeg ser gode ideer som ikke er utviklet godt nok.

---

Blogg #5 – hvorfor bruke tid på Norske Designere?

Igår hadde vi årsmøte i ND Norske Designere – og det ga faktisk fornyet energi til å arbeide for faget mitt.

Noengange lurer jeg på hvorfor jeg fortsetter med å bidra i en interesseforening – jeg bruker ganske mye tid på det!

Men jeg brenner for at den unike designtankegangen skal bli spredt ut i samfunnet – det gir så mye mening å bidra på et høyt nivå i det norske samfunn – for ja, vi har påvirkningskraft inn mot myndighetene og utdannelsesinstitusjonene – så det gir mening å bidra.

Vi står jo i en situasjon hvor vi virkelig trenger å tenke nytt – verden står overfor mange utfordringer – det er både pandemien, miljøutfordringer og klimaendringer. Og her kommer mitt hjertebarn inn. Designthinking – ut over å være designerens viktigste verktøy – designprosessen – så elsker designerne nettopp å omfavne komplekse problemstillinger og finne løsninger – eller sagt på en anden måte – vei i vellingen.

Jeg er ikke i tvil om at mange flere yrkesgrupper skulle trekkes inn i å løse disse utfordringer – og som designer ser jeg jo vår rolle – tenke seg hvordan vi kunne innrette og designe en hverdag som minsker spredning av virus – så livet kunne fungere med sykdommen i omløp – man kan si munnbind og klistermerker på gulvene var starten – men hvorfor fortsatte man ikke?

Her kommer mitt styreverv i ND Norske Designere inn – vi arbeider med problemstillinger på et høyere nivå enn jeg er i stand til alene – for tiden ikke akkurat med pandemien men miljø og bærekraft. Det er derfor vi har interesseforeninger – for å fortelle om hvordan forskjellige yrker kan bidra til et bedre samfunn.

Jeg er takknemmelig for denne mulighet for å kunne påvirke og arbeide for det jeg tror på.

---

Blogg #4 – bruk av eksisterende deler når man designer nytt!

Når man utvikler et nytt produkt, skjer det ganske ofte at man må bruke eksisternede deler. Simpelthen fordi det blir for dyrt å designe og produsere alt fra bunnen av.

Det er selvfølgelig både deilig og utrolig irriterende. Deilig fordi man kan få ganske detaljerte løsninger på en enkel og billig måte – irriterende fordi man som oftest ikke finner helt den perfekt løsning.

Som fx da jeg skulle designe stockmann flasken og måtte bruke en eksisterende kork. Den var jo ikke like i blinken til det jeg hadde ønsket meg i forhold til form. Men på den annen side – hvis vi skulle igang med å designe en helt ny, ville det være en meget stor teknisk jobb – at få den til å fungere med å åpne og lukke + holde tett for vann. For ikke å snakke om produksjonsverktøyer for er såpass avansert produkt. Vi måtte derfor ty til en eksisterende løsning – og prøve å tilpasse designet så det ble en god harmonisk helhet.
Etterpå har jeg fått tilbakemeldinger fra fornøyde foreldre i Skien (for alle barn fikk jo hver deres flaske) – at hvis korken gikk i stykker, så var den lett å erstatte med en annen. For flasken holdt men korken ikke like så godt.

Ja sådan er designhverdagen ofte – man må snu seg for å finne de best mulige løsninger – ikke minst i forhold til pris.

Slik er det også med et produkt er holder på med nå – kan ikke fortelle om det nå, utviklingsprosjekter vet du! – men så snart det er ute på markedet, skal jeg så klart få vist det fram.

---

Blogg #3 – bærekraft og grønn omstilling

– er noe av det som interesserer meg allermest – og i bredeste forstand sirkulær økonomi.

Det er det viktigste vi kan gjøre for vår klode – og som designer har man ansvar og påvirkningskraft. For vi sitter med i prosessen når nye produkter utvikles – og er med å bestemme materiale og produksjon.

Det som selvfølgelig også trigger mitt engasjement, er at designprossen er en del av syklusen i den sirkulære økonomi – hvor materialer og råvarer kommer før og hva som skal skje med produktet etter ferdig bruk kommer etter – (for så å komme tilbake som nytt materiale). Det lyder komplisert – og det er det absolutt – og allikevel på den annen side super enkelt.

Forstill deg at du skal lage tomatsaus – da trenger du i all fall tomater og kanskje løk. Hvis du dyrker dem selv – kan du ha gjemt frø fra fjoråret og avlet dem frem. Hvis du så hiver det du skjære bort i komposten – ja så har du en syklus med den jord du bruker til neste års tomatavling. Hvis du i tillegg bruker gamle syltetøysglass – så gjør du igjen noe godt for bærekraftsaken – som heter gjenbruk.
Ok det er en masse mer man må tenke på – energi, transport, kemikalier … men det blir litt for komplisert å dra inn i tomatsaus historien her.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta et masterfag om temaet her i vinter – men pga Korona’en (åh nå igjen!!) så ble det ikke noe av det. I stedet tilegner jeg meg all den kunnskap jeg kan – som fx idag hos Erhvervshus Hovedstaden – og det var virkelig et informativ og praktisk webinar. De kom med noen riktig gode verktøyer hvordan man kommer igang med den grønne omstilling på en enkel måte.

Inspirerende å kunne ta denne tankegang inn i mine prosjekter – gleder meg til den grønne fremtid.

---

Blogg #2 – skissering

Har denne gang tenkt å skrive litt om skissering – og hvorfor det er et så viktig redskap i designprosessen.

Når man setter igang med et nytt produkt må det bearbeides på alle ledder og kanter – og det er det mange forskjellige måte å gjøre det på. Forretningsplaner – markedsundersøkelser – økonomi … det kommer an på hvilke briller man tar på – og sammen skal det gi det optimale produkt.

I designprosessen er vi opptatt at sluttbrukeren skal få best mulig produkt som fungerer i hverdagen. En måte å finne ut av det på er at undersøke mange forskjellige løsninger – og det er her skisseringen kommer inn som et unikt verktøy.

Dels for at det er en hurtig måte å få en tanke ned på papiret – så det blir synlig også for en selv og andre – men også at man hurtig kan tegne neste og neste og neste idé som popper opp når man sitter i et kreativt flow.
Den umiddelbare idé skal ikke innom en tegneprogram hvor man må forholde seg til mål og geometri – men det går rett fra ideen i hodet ut i hånden.

Dernest og ikke minst – kommer man superlangt på en billig måte. Med en gang man begynner på modeller og 3D print så koster det…

Så du tenker kanskje, jamen, åh nei, jeg kan ikke tegne – så husk at det bare er for deg selv og en del av utviklingen – det viktigste er at du får dine ideer ut av hodet og gjør dem synlige.

Lykke til med tegningen – og går det slett ikke, så prøv deg på enkle papirmodeller el.lign.

---

Blogg #1 – research

I dette første innlegget har jeg lyst å snakke om research.
Det er jo noe at det Innovasjon Norge er allermest opptatt av – å vise at ens idé dekker et behov i markedet.

Hvordan finner man ut av det da? Det er jo ikke bare å gå ut på gaten å spørre de som går forbi.
Eller jo – det er på en måte det man gjør. Man må bare vite hvilke gater man skal ut på… og målgruppe er dessverre ikke et valg på Google Maps 🙂

Her er et par tips:

Søk på konkurrenter – hva finnes? – hva inspirerer deg? – hvor selger de deres produkter?

Du har sikkert en idé om målgruppe – og har allerede hørt 1000 gange at du må personifisere den.

Men det som er interessant ved det er – ta ut til “personligheten” i levende live … i deres hverdagsmiljø. Se hva de gjør i den situasjon ditt produkt skal brukes – observer mere enn å stille spørsmål. Det er her du får innblikk, og nye ideer på hva ditt produkt skal kunne.

Prøv å finne de ekstreme eksempler på målgruppen din – den proffe – barnet … se hva de gjør – og hvordan det kan forbedre din idé.

Dermed vil produktet ditt løse behovet bedre enn konkurrentene.

Dette er skiltet fra Visit Grenland – som jeg designet for snart lenge side – her mest som illustasjon på veihjelp – jeg måtte også ut å undersøke hva folk gjorde for å finne frem – dengangen før Google Maps.